Forside:Vestby kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Vestby}}
{{Kommunemal
 
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal underside|Om portalen|tittel=Vestby kommune|bilde=0211 Vestby_komm.png|}}
|Distrikt              = Follo
<!-- Høyre kolonne -->
}}
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Vestby kommune}}
{{Portal tickerboks|category={{Kommune|Vestby}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|F2|count=1|category={{Kommune|Vestby}}}}
{{Portal liste|Liste over artikler om Vestby}}
{{Portal sisteteaser|F1|count=6|category={{Kommune|Vestby}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Kommuneforsider|Vestby]]
[[Kategori:Vestby kommune|  ]]

Nåværende revisjon fra 23. feb. 2016 kl. 08:02

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Vestby kommune
0211 Vestby komm.png
Vestby kommune ligger i regionen Follo i Akershus fylke. Den grenser til kommunene Moss, Indre Østfold, Våler, Ås og Frogn. Viktigste tettsteder er Vestby, Son, Hølen, Hvitsten og Garder. Europavei 6 går gjennom kommunen, og Østfoldbanen har stasjoner i Vestby og ved Son. Mens den sørlige delen av kommunen har en historie knyttet til tømmereksport i hollendertiden, preges den nordlige delen av landbruk rundt Vestby og Garder. I Son og Hvitsten er også kystkulturen tydelig tilstede.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Karl Julius Olsen
Foto: Ukjent
Grøstad Dampsag og Høvleri ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby. Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet.   Les mer …

Fiskerhjemmet «Justushuset» fra omkring 1750

Son kystkultursenter er et lite friluftsmuseum i tettstedet Son i Akershus. Senteret ligger ved Glenneparken midt i Son og er tilsluttet Follo museum.

Senteret består av tre bygninger, en slipp for trebåter og en museumshavn. Husene er Jostushuset, som er et fiskerhjem fra 1600- eller 1700-tallet, den bevarte smia fra Sons gamle båtbyggeri og spøytehuset til Soon Brandvæsen. I smia har en lokal gullsmed åpnet verksted.

I tillegg til museumsutstillingen er det også aktiviteter knyttet til senteret på sommertid.

  Les mer …

Jens Grønbech Wessel (født 20. august 1735 i Vestby, død 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren Johan Herman Wessel (1742-85). Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).   Les mer …

Såner kirke sett fra Vålerveien.
Foto: Siri Johannessen (2010).
Såner kirke er en kirke fra 2000 i Såner utenfor Hølen i Vestby kommune i Akershus. Menigheten i Den norske kirke dekker Hølen og Son.Den første kirken på stedet ble reist før 1347, da den er nevnt i et dokument som Sæna kirkiu. Et halvt markebol i Brandstad ble da gitt til kirken av Tordr Palsson. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til Olav den hellige. Vigselsdagen var 25. oktober, St Crispinus og Crispinianus' dag. Ved reformasjonen ble kirken anneks til Vestby sogn. En kirkeklokke fra middelalderen er bevart, og var i bruk helt til 1936, da den sprakk under begravelsen til kirketjener Johan Olsen.   Les mer …

Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig.
Son under andre verdenskrig omtaler hendelser under okkupasjonen 1940–1945 i Son i Akershus. Området ble besatt av tyske styrker tidlig 9. april som ett av de første stedene i Norge. Tyske styrker ble satt i land fra krysseren «Lützow» ved hjelp av fergen «Oscarsborg» og ble samlet opp på torget i Son.Tidlig på morgenen 9. april 1940, etter at den tyske flåten som stevnet inn mot Oslo hadde blitt slått tilbake ved Oscarsborg lenger inn i fjorden, ble fergen «Oscarsborg», også kjent som «Borgen» som gikk i trafikk mellom Son og Oslo kapret av krysseren «Lützow». Omkring 300 soldater og offiserer ble satt over på fergen, som ble sendt til Son. Dermed ble torvet i Son et av de første steder hvor tyske soldater satte sine ben på norsk jord under invasjonen, med unntak av de som hadde svømt i land fra «Blücher». Totalt ble omkring tusen tyske soldater satt i land i Son i løpet av dagen.   Les mer …

Brannen etter sabotasjeaksjonen. Fra NTBs krigsarkiv, Riksarkivet.
Foto: Ukjent

Sabotasjeaksjonen mot Laksa-anlegget var en aksjon som ble utført av norske sabotører tilknyttet Milorg mot det tyske drivstoffanlegget på Laksa i Son den 18. august 1944.

Aksjonen er godt dokumentert både gjennom øyenvitneskildringer og en rapport fra aksjonslederen Nils Otterness datert 28. august 1945. Det er visse uoverensstemmelser i kildene. For eksempel forteller rapporten at det var tre vakter, mens Odd Svendsen i et intervju i 1975 mente det var fire-fem. I hovedsak ser rapporten ut til å være den mest troverdige beretningen om aksjonen, idet det dreier seg om en formell beretning skrevet et drøyt år etter aksjonen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestby kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler