Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
Hvitsten kirke. Foto: Torstein Furnes, 2006
Hvitsten kirke er en langkirke fra 1903 i Hvitsten i Vestby kommune i Akershus. Byggverket er i tre og har 172 plasser. Den ble opprinnelig titulert som kapell.
Kapellet ble gitt til Hvitstens befolkning av skipsreder Petter Olsen og hans hustru Bolette. Det ble innviet av biskop Anton Christian Bang i februar 1903, etter at bygningen ble ferdig i september året før.
Ekteparet Olsen gav i 1887 et bedehus til lokalsamfunnet. Det var innredet i et ombygget bolighus av tømrer Kristoffer Andersen, som skal ha vært fra Bohuslän. Lokalet ble brukt av de prestene i området og av tilreisende predikanter. Bolette Olsen tenkte etter en tid på å utvide bedehuset, men tomten var for liten.
Arkitekten Harald Sundby fra Sundby gård i Vestby fikk jobbet med å tegne kapellet. Han valgte dragestil med stavkirken som forbilde. Les mer …
Klubben i 2006 Foto: Chris Nyborg
Klubben i Soon var et klubblokale, og etter hvert restaurant og festlokale. Bygningen ble innvia den 23. september 1923 som klubbhus for Soon Seilforening. Den ble revet i 2009.
Bygningen ble tegna av Gottfred Christensen, som var formann i seilforeninga og disponent på A/S Soon Slip & Baatbyggeri.
I 1924 ble det åpna restaurant, drevet av Kristiane Jakobsen. Veggene ble dekorert av Gunnar Scott-Ruud og Arvid Balstad i 1925. Aagot Gulliksen tok over restauranten etter en tid, og deretter fulgte Helma Belgen fra 1945 til 1957, så Vera og Helge Grønbeck og til sist Tom Jonassen. I begynnelsen av 1970-åra tok Alex Johannessen over driften. Han fortsatte restaurantdriften en tid, men etter hvert ble Klubben et kultur- og sjenkested. Det var jevnlige musikkopptredener, særlig jazz og blues, og scenen ble også brukt av Soon Theaterlag til revyer. Da standupkomedie slo gjennom i Norge, ble også dette et fast innslag. I 1987 vedtok seilforeninga å flytte til nye lokaler ved Son torg, og Johannessen kjøpte da Klubben og drev den videre. Les mer …
Skolevesenet i Son har en historie som går tilbake til den første etableringen av en fast skole i Son i Akershus i 1806. Det har siden vært en rekke private og offentlige skoler i Son og omegn. Pr. 2009 er har stedet to barneskoler, Son og Brevik, og ungdomsskolen Grevlingen. Skoleforordningen av 1739 krevde at det skulle gis minst tre måneders skolegang i året, der målet var at alle skulle kunne lese innenat og kjenne sin kristendom. Dette ble i stor grad oppfylt gjennom konfirmasjonsundervisning og undervisning hjemme hos læreren.
Den første skolen i Son ble opprettet i et hus i Løkkeveien, senere kjent som Gamleskolen. Den ble som nevnt ovenfor opprettet i 1806, og var den første faste skolen i Follo. Les mer …
Hølen torg. Foto: Chris Nyborg (2006) Hølen (lokal uttale Hørn) er et tettsted i Vestby kommune i Akershus. Stedet hadde 408 innbyggere i 2005, men i 2016 hadde folketallet fordobla seg til 801. Son og Hølen herred ble delt i 1848, og Hølen ble en egen kommune med 199 innbyggere. Hølen var Norges minste by frem til innlemmelsen i Vestby kommune i 1943. Navnet kommer antagelig av at elven Såna, som fra Såner til Son kalles Hølenselva, danner en kulp midt i sentrum. Et eldre ord for et sted hvor det ligger et bredere og dypere sted i en elv er høl. Lokalt kalles dette stedet i elven for «Kulpa». Les mer …
|