Karl Julius Olsen Foto: Ukjent Grøstad Dampsag og Høvleri ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler Karl Julius Olsen (1864-1934), bror av «Store Fred» fra rederidynastiet i Hvitsten i Vestby.
Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a Grøstad gård med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra Oslofjorden siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet. Les mer …
Aimar Hansen & Søn hadde lokaler i Thornegården i Son. De blå skiltene stammer fra bedriften. Foto: Chris Nyborg
Aimar Hansen & Søn var en handelsbedrift i Son i Akershus. Den ble grunnlagt i 1870 av Aimar Hansen, og bar først bare hans navn. Bedriften hadde lokaler i Thornegården, som Hansen kjøpte i 1878 som konkursbo etter Wold & Huitfeldt.
Gjennom mer enn et århundre var Aimar Hansen & Søn den ledende handelsbedriften i Son. Det var en allsidig bedrift, som drev skipshandel, kolonialhandel, slakteri, pølsemakeri, bakeri, bensinstasjon, bilvask, kull- og vedsalg, transport og annet. Et minne om dette finner man på veggene på Thornegården, der det henger blå emaljerte skodder med reklame for de forskjellige sider ved bedriften. Les mer …
Kjøvangen, passe øde og allikevel ganske kort vei fra sentrum, var et populært sted å ta inn spritlaster. Foto: Marthinius Skøien
Smuglertiden i Son refererer til forbudstiden fra 1916 til 1927. I denne perioden var det forbudt å omsette brennevin i Norge, og fra 1917 til 1923 også hetvin. Son i Vestby kommune ble i perioden kjent som et smuglerparadis, hvor brennevinskanner ble losset fra båter på torget mer eller mindre åpenlyst. Arthur Omre bodde en periode i Son, og var involvert i smuglingen. Han skrev om dette i romanen Smuglere, og sier der blant annet: «Nå går jeg noen få dager og driver og kan ikke bestemme meg til noe, blir endelig med noen karer som har en svær affære fore nede i Son.».
Brennevinet ble tatt i land flere steder i Son. Noe foregikk som nevnt på torget, men det meste ble tatt inn på mer bortgjemte steder som Kjøvangen, Hulvik og andre bukter i nattens mulm og mørke. Det meste ble lastet på hestekjerrer og fraktet videre innover i landet, til Vestby, Oslo og andre steder. De som bodde oppover i Erikstadbygda kunne senere fortelle at de ofte hørte kjerrehjul og kjørekarer som hoiet på nattestid. Man må gå ut fra at bråkingen fra kjørekarene skyldes at det ble en del smaksprøver underveis. Les mer …
|