Forside:Ørland kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:07 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: FrøyaHeimHitraIndre FosenOsenØrlandÅfjord
TIDLIGERE KOMMUNE: BjugnHalsaHemneRoanSnillfjord

Om Ørland kommune
1621 Orland komm.png
Ørland kommune er en kommune på Fosenhalvøya i Trøndelag fylke. 1. januar 2020 ble nabokommunen Bjugn innlemma, og tettstedet Bjugn ble samtidig administrasjonssenter.

Ørland hovedflystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret Brekstad, som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. Fosen tingrett dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av Verran. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fru Ingerd var eigar av Austrått.
Fru Ingerd Ottisdotter (Rømer) (ca 14701555), eller fru Inger til Austrått, var adelskvinne, godseigar og lensstyrar, mest kjent som eigar av Austrått. Skodespelet Fru Inger til Østeraad (1857 av Henrik Ibsen er laust basert på livet hennar. Ingerd Ottisdotter Rømer vart fødd på Sigerstad i Østfold kring 1470 av foreldra Otte Matssøn Rømer og Ingeborg Lydersdatter Struds. Ho gifta seg i eller føre 1494 med riksråd og rikshovmeister Niels HenrikssønGyldenløve») (kring 14581523). Fru Ingerd spela ikkje noka offentleg rolle medan ektemannen levde og vart ikkje nemnt i brev eller diplom i denne perioden. Kort tid etter at Niels dødde trer enkjefrua fram både som aktiv godseigar og som politisk aktør.   Les mer …

Anka Borch.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968)
Anna (Anka) Colban Berg Borch (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av.   Les mer …

Flyfoto av gårdsbygningene, meieriet nederst i bildet.

Storfosen eller Storfosen gods er en storgård i Ørland kommune i Trøndelag, på øya Storfosna utenfor Fosenhalvøya nord for innløpet til Trondheimsfjorden. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av Magnus Erlingssons høvdinger og som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. Kong Sverre kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under Håkon IV Håkonsson var gården en kongsgård hvor kongen bygget en kirke.

Storfosen var kongsgård utover på 1300-tallet, var siden i rundt 300 år en del av landegodset under Austrått. Gården ble residens for lensherrene over Fosen len, blant dem på 1500-tallet rikshovmester Nils Henrikssøn Gyldenløve og hans enke Ingerd Ottisdotter, som bodde på Storfosen en tid.   Les mer …

Hans og Hannah Ryggen, fotografert mellom 1935 og 1940.
Foto: Ukjent / Oslo Museum

Hannah Josefina Maria Ryggen f. Jönsson (født 21. mars 1894 i Malmø, død 2. februar 1970 i Trondheim) var en av våre fremste billedvevere. Hun var den første norske tekstilkunstneren som ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og som ble antatt på Høstutstillingen, og hennes verk har vært utstilt i en rekke land.

Da hun etter at læretida var over i 1930 begynte å markere seg som kunstner, tilførte hun noe nytt til norsk billedvev. Den hadde tidligere først og fremst vært dekorativ, basert på tegninger av andre kunstnere. Tidligere hadde Frida Hansen brutt med denne tradisjonen, uten å nå fram på samme måte som Ryggen kom til å gjøre. Hennes bakgrunn fra kunstmaleri ble brukt til å lage motiver for billedvev, og inspirasjonen ble i starten gjerne henta fra hjemmet og lokalsamfunnet. I 1934 lagde hun teppene Vi og våre dyr og Ørlandssyn har en slik lokal tilknytning. Hun tok også for seg sosiale motiver, blant annet i Ugift mor fra 1937 og Fiske ved gjeldens hav fra 1932. Sistnevnte viser til gjelda mange fiskere og småbrukere slet med i 1930-åra.   Les mer …

Kjeungskjær fyrstasjon.
Foto: Per Hillesund
Kjeungskjær fyrstasjon ligger på et lite skjær utenfor Ørlandet. Fyret er et 20,6 m høyt, åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket og fyrtårnet ble forhøyet i 1906. Naustet står tett inntil tårnet. Interiørene er i hovedtrekk bevart med blant annet en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går langt utover i sjøen til landingen. Landingsforholdene er brukbare i godt vær. Fyrstasjonen ligger i et område som er fuglelivsfredet etter lov om naturvern.Kjeungskjær er en meget særpreget fyrstasjon, og anlegget har stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor.   Les mer …

Beian meieri var et meieri i grenda Beian i Ørland kommune. Det ble opprettet i 1897, og drev den første tiden med hånddrevet separator. Det var i utgangspunktet et smørmeieri, hvor det meste av melka gikk i retur til andelseierne, men både smør og noe melk ble solgt til forbipasserende båter. Meieriet innstilte driften i 1911, og etter dette ble det etablert et smørlag i nabogrenda Garten. I 1905 var produksjonsvolumet 265 100 kg melk (Bentrud).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Ørland kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler