https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&feed=atom&action=historyForstadsbaner - Sideversjonshistorikk2024-03-29T01:32:38ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1860822&oldid=prevPaulVIF: /* Kilder */2023-04-17T12:48:13Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kilder</span></span></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 12:48</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l22">Linje 22:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 22:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Oslo byleksikon 2010}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Oslo byleksikon 2010}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*Vogt, J.H.L. (Johan Herman Lie) (1914): ''Om husbeskadigelserne langs undergrunsbanen''.{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016040608052}}.</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Sporveg]]</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sporveg]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sporveg]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1310372&oldid=prevPaulVIF på 5. sep. 2019 kl. 07:132019-09-05T07:13:15Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 07:13</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie plass stasjon]], og denne samt forlengningen til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet først i 1928. Valkyrie plass stasjon ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie plass stasjon]], og denne samt forlengningen til [[Nationaltheatret stasjon]] ble åpnet først i 1928<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Denne linjen ble på folkeemunne kalt ''undergrunnen'' eller ''undergrunnsbanen''</ins>. Valkyrie plass stasjon ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]].</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1310368&oldid=prevPaulVIF på 5. sep. 2019 kl. 07:082019-09-05T07:08:24Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 07:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første forstadsbanen kom i [[1898]] på strekningen [[Majorstua]] – [[Slemdal (strøk)|Slemdal]]. Den ble drevet av [[A/S Holmenkollbanen]]. Allerede i etableringsåret ble denne forlenget til [[Holmenkollen]], i dag [[Besserud stasjon]]. Ved opprettelsen hadde denne linjen opprinnelig en funksjon med å frakte folk ut i naturen, men det var en plan med å etablere større villaområder langs denne for å sikre et større trafikkgrunnlag. I 1912 kom den neste linja, fra Majorstua til [[Smestad (strøk)|Smestad]]. [[Holmenkollbanen]] ble også videreført; i 1915 fra Besserud til Holmenkollen, og i 1916 fram til [[Frognerseteren]]. Den planlagte endestasjonen ved [[Øvresetertjern]] ble aldri bygd, men sporet ble lagt fram dit. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">først </del>først i 1928. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stasjonen </del>ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">plass </ins>stasjon]], og denne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samt forlengningen til [[Nationaltheatret stasjon]] </ins>ble åpnet først i 1928. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Valkyrie plass stasjon </ins>ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru holdeplass|Ljabru]].</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1181420&oldid=prevPaulVIF på 10. okt. 2018 kl. 12:282018-10-10T12:28:56Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 12:28</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet først først i 1928. Stasjonen ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arbeidet med å føre banene videre fra Majorstua ned mot sentrum ble påbegynt allerede i 1912. Planen var å anlegge tunnel til [[Nationaltheatret]]. Allerede i 1914 måtte man gi opp dette, dels fordi politikerne ikke kom til enighet om hvor stasjonen skulle ligge, og dels fordi arbeidet ble svært kostbart. Det hadde nemlig oppstått store sprekkdannelser i bygninger langs tunnelen, og erstatningskravene var store. Det ble planlagt en stasjon i [[Homansbyen]], men denne ble heller ikke ferdigstilt. Som følge av sammenrasinger av terrenget, anla man [[Valkyrie stasjon]], og denne ble åpnet først først i 1928. Stasjonen ble stengt i 1985 som følge av en rasjonalisering av antall stasjoner.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ljabru holdeplass|</ins>Ljabru]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum stasjon]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum stasjon]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. </div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1130989&oldid=prevCnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»2018-08-13T11:39:46Z<p>Teksterstatting – «<a href="/index.php?title=Kategori:Trikk&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kategori:Trikk (siden finnes ikke)">Kategori:Trikk</a>» til «<a href="/wiki/Kategori:Sporveg" title="Kategori:Sporveg">Kategori:Sporveg</a>»</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:39</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l24">Linje 24:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 24:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sporveg]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sporveg]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Trikk</del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sporveg</ins>]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td></tr>
<!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1130877:rev-1130989 -->
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=1130877&oldid=prevCnyborg: Teksterstatting – «Kategori:T-bane» til «Kategori:Sporveg»2018-08-13T11:39:16Z<p>Teksterstatting – «<a href="/index.php?title=Kategori:T-bane&action=edit&redlink=1" class="new" title="Kategori:T-bane (siden finnes ikke)">Kategori:T-bane</a>» til «<a href="/wiki/Kategori:Sporveg" title="Kategori:Sporveg">Kategori:Sporveg</a>»</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 11:39</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l23">Linje 23:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 23:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Oslo byleksikon 2010}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Oslo byleksikon 2010}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">T-bane</del>]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sporveg</ins>]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Trikk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Trikk]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Oslo kommune]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{ikke koord}}</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=848668&oldid=prevKallrustad på 8. des. 2016 kl. 10:242016-12-08T10:24:08Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. des. 2016 kl. 10:24</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Anders Beer Wilse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</del>Anders Beer Wilse<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins>|Anders Beer Wilse}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og [[Haslum stasjon]] som åpnet 1924, her i 1922<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins>|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</del>Oslo byarkiv<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins>|Oslo byarkiv}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Kallrustadhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=845431&oldid=prevPaulVIF på 18. nov. 2016 kl. 10:152016-11-18T10:15:31Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 10:15</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar stasjon]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. [[Kolsåsbanen]] ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Bærum)</del>|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Bærum)</del>|Østerås]] i 1972.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar stasjon]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. [[Kolsåsbanen]] ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Grini stasjon|</ins>Grini]] i 1948, [[Lijordet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>|Østerås]] i 1972.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=827694&oldid=prevPaulVIF på 12. sep. 2016 kl. 19:232016-09-12T19:23:24Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 19:23</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(strøk)|Jar</del>]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. [[Kolsåsbanen]] ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1942 åpnet forbindelseslinjen mellom [[Jar <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]]. [[Kolsåsbanen]] ble da ført inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]]. Lilleakerbanen ble videreført til Jar, og Røabanen ble forlenget ut i [[Bærum kommune|Bærum]]. Den nådde [[Grini]] i 1948, [[Lijordet (Bærum)|Lijordet]] i 1951 og [[Østerås (Bærum)|Østerås]] i 1972.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da Aker herred ble innlemmet i Oslo kommune i 1948, ble de østlige bydelene nye befolkningstyngdepunkter, og behovet for kollektivtransport ble større. Som følge av dette kom vedtaket om opprettelse av [[T-banen]] i 1954. Tanken om gjennomgående linjer hadde man hatt lenge, men nå begynte planlegging og bygging for alvor. I 1966 var tunnelen under byen ferdig, slik at man kunne kjøre fra Jernbanetorget til [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. [[Lambertseterbanen]], [[Furusetbanen]] og Østensjøbanen gikk gjennom denne, og ved [[Tøyen stasjon]] var det tilkobling til [[Grorudbanen]]. I 1987 ble [[Stortinget stasjon]] gjenåpnet som et knutepunkt mellom de østlige og de vestlige linjene. Den første gjennomgående linjen ble Sognsvannsbanen, som ble klart for pendeldrift i 1993. I 1995 var det full sammenkoblilng mellom forstadsbanene og T-banen, slik at alle linjer gikk i pendeldrift. Lilleakerbanen og Ekebergbanen gikk over til trikkenettet.</div></td></tr>
</table>PaulVIFhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forstadsbaner&diff=827484&oldid=prevPaulVIF på 12. sep. 2016 kl. 09:022016-09-12T09:02:13Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. sep. 2016 kl. 09:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Et av Holmenkollbanens tog i 1938|Anders Beer Wilse}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|[[Kolsåsbanen]]s Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943|[[Anders Beer Wilse]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og Haslum som åpnet 1924, her i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 10.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] mellom Bekkestua og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Haslum <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon]] </ins>som åpnet 1924, her i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Lilleakerbanen 12.jpg|Fra arbeidet med forlengelsen av [[Lilleakerbanen]] som åpnet 1924, her med provisoriske broer over [[Lysakerelva]] i 1922|[[Oslo byarkiv]]}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Forstadsbaner]]''' er et fellesnavn på skinnegående kollektivlinjer i [[Oslo]], særlig i tida før [[T-banen]] ble oppretta. I dag er det bare [[Lilleakerbanen]] og [[Ekebergbanen]] som har beholdt sitt særpreg som [[trikken i Oslo|trikkelinjer]] ut til forstadsområder, mens de andre er ombygd til T-banedrift. Etter opprettelsen av T-banen i 1960-åra ble betegnelsen særlig brukt om de vestlige linjene, i og med at det bare var øst i byen at man hadde T-bane. Betegnelsen kan også brukes om lokatogene innafor Oslos grenser; disse har omkring fem mil sporlengde ut til [[Lysaker stasjon]] i vest, [[Holmlia stasjon]] i sør, [[Høybråten stasjon]] i øst og [[Movatn stasjon]] i nord.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1917 kom [[Ekebergbanen]], som gikk mellom [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og [[Sæter (strøk)|Sæter]]. Den fikk spesielle vogner som også kunne kjøre på trikkelinjene inne i byen. Man kom raskt til enighet med [[Kristiania Sporveisselskab]], slik at Ekebergbanen ble ført opp til [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] hvor man kunne gå over på bytrikken. I 1941 ble denne linjen forlenget til [[Ljabru]].</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Bærum)|Haslum</del>]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Lilleakerbanen]] kom i 1919. Den ble etablert av [[Kristiania Elektriske Sporvei]], og i 1924 ble det kjøpt inn nye vogner som var mer tilpasset denne linjen, og den ble skilt ut i selskapet [[Bærumsbanen]]. Samme år ble denne forlenget til [[Bekkestua]], og så videre til [[Haslum <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>]]. I 1930 nådde den til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Aker herred]] stiftet i 1917 selskapet [[Akersbanerne]] for å styrke planleggingen av utviklingen av forstadsbanene. Selskapet sto bak [[Østensjøbanen]], som ble åpnet mellom [[Etterstad (strøk)|Etterstad]] og [[Bryn (strøk)|Bryn]] i 1923 og til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i 1926. Planen var at den skulle fortsette inn i bykjernen, men [[Oslo Sporveier]] motsatte seg dette. Man måtte derfor gå over til trikk på Etterstad, ved dagens [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]]. I 1922 begynte selskapet å anlegge [[Sognsvannsbanen]], men i 1924 ble dette arbeidet innstilt. I 1933 kom det i gang igjen, og året etter kunne banen åpne. Men i denne perioden hadde Akersbanene mistet mye av sin betydning, og det ble A/S Holmenkollbanen som drev Sognsvannsbanen da denne åpnet. Dette selskapet drev også forlengelsen av [[Smestadbanen]], som var ferdig til [[Røa (strøk)|Røa]] i 1935. I 1934 ble også [[Kjelsåsbanen]] åpnet, som ble drevet av Oslo Sporveier. Akersbanene ble lagt ned i 1937, da A/S Bærumsbanen tok over driftingen av Østensjøbanen. En positiv effekt av dette var at man kom til enighet om videreføring gjennom Oslo sentrum, ettersom Bærumsbanen da kunne koble sin linje til Kolsås.</div></td></tr>
</table>PaulVIF