Forsvarets forskningsinstitutt

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. apr. 2021 kl. 07:47 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Lagt inn foto.)
Hopp til navigering Hopp til søk
FFI er lokalisert i Kjellers forskningsområde lengst bak i bildet.
Foto: Stig Ervland/Skedsmo kommune
FFI er delaktige i utviklingen av kystvaktfartøy som dette i Nordkappklassen.
Foto: FFI/FFI

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har helt siden frigjøringen ligget i fremste rekke blant de etter hvert nokså mange virksomhetene i Kjellermiljøet. FFI ble etablert i 1946, og kan i 2021 se tilbake på sine første 75 år. Jubileet blir markert på flere vis, bl.a. med en nettkavalkade som vil bli kunngjort i 6 eller 7 trinn gjennom året 2021. Etter velvillig avtale vil vi på Kjellerhistoriens wikiside få anledning til å presentere disse fortløpende. FFI er en norsk statlig forskningsinstitusjon underlagt Forsvarsdepartementet. FFI er et tverrfaglig institutt, og har blant annet ansatte med fagbakgrunn innen matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap, sosialantropologi, historie og økonomi.

Lokalisering

FFI ligger i Instituttveien 20 på Kjeller ved Lillestrøm. Instituttet har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten.

Faksimile fra Aftenposten 26. juni 1931: utsnitt av artikkel om nye dosenter ved NTH, blant dem Leif Tronstad.

Historie

Denne teksten er basert på de innledende avsnittene i nettkavalkaden som FFI vil presntere utover i året 2021:

På 1930-tallet pågikk ingen organisert forskning innen Forsvaret. Alt startet i England under krigen. Tanken om et norsk militærteknologisk forskningsinstitutt ble luftet allerede i 1941, mens krigshandlingene var i full gang og tyskerne seiret på alle fronter. En av forskerne som hadde kommet seg over til Storbritannia var likevel sikker: Sluttresultatet ville bli et annet. Da kom Forsvaret til å trenge en slik institusjon. Uten denne ville landet neppe kunne holde tritt med den akselererende militære utviklingen.

Da FFI ble etablert i 1946 var det i erkjennelse av at teknologi spilte en viktig rolle for utfallet av andre verdenskrig. Likeledes at det norske forsvaret måtte bygges opp igjen med moderne våpen. Det nye instituttet ble gitt tre hovedmål. Det skulle bidra til moderniseringen av Forsvaret, modernisering av industrien og modernisering av det vitenskapelige miljøet i Norge. I 75 år har FFI spilt en viktig rolle for Forsvaret, forsvarsindustrien og for politisk ledelse. I 2021 markeres 75-årsjubileet blant annet ved å dele bilder og filmer fra arkivet, podkaster med historier om ting som har foregått på instituttet.

Leif Tronstad

Forskeren som sto bak ideen het Leif Tronstad. I London var han knyttet til Forsvarets Overkommando, med majors rang. Han skulle bli en av de mest kjente motstandsmennene. Tronstad hadde en vesentlig rolle i TungtvannsaksjonenVemork i 1943. Det var et anlegg han selv hadde vært med på å planlegge. Nå måtte han planlegge sabotasjen. Allerede i 1948 ble aksjonen spillefilmmateriale, i norsk-franske «Kampen om tungtvannet».

Bærums-gutten Tronstad hadde startet som kjemiker. Han hadde studert både i Berlin og i Cambridge. Ved NTH hadde han tittelen professor. I Storbritannia var han blitt et kjent og vel ansett navn allerede i tiåret før. Det skulle vise seg å komme Norges sak til gode. Leif Tronstad var sentral i mer enn å planlegge og organisere Vemork-aksjonen. For denne innsatsen ble han belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen av flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake. Det skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.



FFIs forløper

Den norske eksilregjeringen gjorde Tronstad til leder for Forsvarets overkommandos tekniske utvalg (FOTU). Dette var forløperen til FFI. FOTUs mål var å rekruttere norske teknologer og vitenskapsmenn til militær forskning i Storbritannia. Utvalget skulle være Forsvarets overkommandos rådgiver i militærtekniske problemstillinger. Grunnstammen i FFI fantes blant de 30-40 norske sivilingeniørene og vitenskapsmennene som arbeidet ved britiske forskningsinstitutter. Svært mange av dem ble del av instituttets tidlige forskerstab.

Forslaget om et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet møtte motstand, men hadde en sterk tilhenger i Jens Chr. Hauge, og 11. april 1946 ga Stortinget sin tilslutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt. Instituttet fikk som oppgave å holde myndighetene oppdatert om den militærteknologiske utviklingen, utvikle utstyr og bidra til utviklingen av norsk industri på områder av militær interesse. Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det hadde sitt eget atomprosjekt som senere ble overført til Institutt for atomenergi (IFA), og forsket ellers på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Dette arbeidet ga resultater som fikk betydning i sivil sektor.

Formål

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har til formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektorens behov. FFI skal gi den politiske og militære ledelse rettidige råd i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. Spesielt skal instituttet holde seg underrettet om trekk ved den vitenskapelige og tekniske utviklingen som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren.

Ansatte

Ved utgangen av 2017 hadde instituttet 702 ansatte, hvorav 27 prosent var kvinner. 515 utgjorde vitenskapelige stillinger som forskere, ingeniører og stipendiater. 175 av dem hadde doktorgrad.

Kilder



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.