Fossum Jernverk (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
m (Cnyborg flyttet siden Fossum Jernverk til Fossum Jernverk (Bærum)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med jernverket [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]] i [[Gjerpen]], i drift fra ca 1540 til 1867.'' | :''Må ikke forveksles med jernverket [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]] i [[Gjerpen]], i drift fra ca 1540 til 1867.'' | ||
'''[[Fossum Jernverk]]''' ble anlagt 1788 av [[Conrad Clausen]] ved [[Bærums Verk]] som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] krysser elven. | '''[[Fossum Jernverk (Bærum)|Fossum Jernverk]]''' ble anlagt 1788 av [[Conrad Clausen]] ved [[Bærums Verk]] som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] krysser elven. | ||
Clausen fikk hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass. Da [[Peder Anker]] etter Conrad Clausens død overtok Bærums Verk i 1791, bygde han en [[masovn]] på oslosiden av fossen. Ankerveien ble bygd mellom Bærums Verk, Fossum og [[Maridalshammeren]], ferdigstillt i 1793. Det ble i noen år forsøkt med malm fra gruver ved [[Gaustad gruver|Gaustad]] og [[Sogn gruve|Sognsvann]], men dette var ikke lønnsomt, og man gikk over til å hente malm fra verkets gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]]. Malmen ble tatt i land på Vækerø. Ved til trekull ble fløtet ned [[Sørkedalen]] og milene reist på vestsiden av [[Bogstadvannet]]. Hammerverket hadde en produksjon på 2–3 tonn per år, men var ikke i kontinuerlig drift. | Clausen fikk hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass. Da [[Peder Anker]] etter Conrad Clausens død overtok Bærums Verk i 1791, bygde han en [[masovn]] på oslosiden av fossen. Ankerveien ble bygd mellom Bærums Verk, Fossum og [[Maridalshammeren]], ferdigstillt i 1793. Det ble i noen år forsøkt med malm fra gruver ved [[Gaustad gruver|Gaustad]] og [[Sogn gruve|Sognsvann]], men dette var ikke lønnsomt, og man gikk over til å hente malm fra verkets gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]]. Malmen ble tatt i land på Vækerø. Ved til trekull ble fløtet ned [[Sørkedalen]] og milene reist på vestsiden av [[Bogstadvannet]]. Hammerverket hadde en produksjon på 2–3 tonn per år, men var ikke i kontinuerlig drift. | ||
Sideversjonen fra 30. okt. 2017 kl. 08:37
- Må ikke forveksles med jernverket Fossum Verk i Gjerpen, i drift fra ca 1540 til 1867.
Fossum Jernverk ble anlagt 1788 av Conrad Clausen ved Bærums Verk som en stangjernshammer på Fossum på Bærums-siden av Hammerfossen på stedet der Ankerveien krysser elven.
Clausen fikk hente ut trekull i Bogstads skoger og rett til å bruke Vækerø til kai og lagerplass. Da Peder Anker etter Conrad Clausens død overtok Bærums Verk i 1791, bygde han en masovn på oslosiden av fossen. Ankerveien ble bygd mellom Bærums Verk, Fossum og Maridalshammeren, ferdigstillt i 1793. Det ble i noen år forsøkt med malm fra gruver ved Gaustad og Sognsvann, men dette var ikke lønnsomt, og man gikk over til å hente malm fra verkets gruver ved Kragerø og Arendal. Malmen ble tatt i land på Vækerø. Ved til trekull ble fløtet ned Sørkedalen og milene reist på vestsiden av Bogstadvannet. Hammerverket hadde en produksjon på 2–3 tonn per år, men var ikke i kontinuerlig drift.
I 1820-årene var verket nedlagt en tid, men helt slutt ble det i 1858 for masovnen og i 1874 for hammeren. Sagbruk og høvleri, Bergene Holm, Fossum Bruk, ble anlagt i 1888 på tomten der hammeren tidligere hadde stått, i 1960 flyttet sagbruket til milene ved Bogstadvannet.
Skolebygningen til Fossum verks skole fra 1804 og verksboligene langs Ankerveien står fortsatt.
|
Fossum Jernverk (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |