Fra Sandbekkstua til Årnes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkefiks navn)
(endra mal)
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Kulturminneåret 2009|Akershus}}
{{Kulturminneløype
|kommunevåpen    = 0228 Ralingen komm.png
|nettsted        = http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kulturminneloeypa-i-raelingen Rælingen
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Akershus
}}
<onlyinclude>{{thumb|Raelingen kirke 1a.JPG|Rælingen kirke i 2007<br />''Foto: Siri Johannessen''}}
<onlyinclude>{{thumb|Raelingen kirke 1a.JPG|Rælingen kirke i 2007<br />''Foto: Siri Johannessen''}}
[[Fra Sandbekkstua til Årnes|Turen fra Sandbekkstua til Årnes over gamle veier]] er [[Akershus]]kommunen [[Rælingen kommune|Rælingens]] hovedsatsing i anledning [[Kulturminneåret 2009]]. Den følger en del av det gamle veinettet i [[Rælingen kommune]]. Langs disse veiene finnes mange ulike kulturminner, ulike både i alder og karakter.  
[[Fra Sandbekkstua til Årnes|Turen fra Sandbekkstua til Årnes over gamle veier]] er [[Akershus]]kommunen [[Rælingen kommune|Rælingens]] hovedsatsing i anledning [[Kulturminneåret 2009]]. Den følger en del av det gamle veinettet i [[Rælingen kommune]]. Langs disse veiene finnes mange ulike kulturminner, ulike både i alder og karakter.  


Løypen starter ved et av bygdas eldste hus, [[Sandbekkstua]], og går videre gjennom boligfeltene [[Blystadlia]] og [[Løvenstad]], som har utviklet seg fra skog og udyrket mark i løpet av 1960-årene. Senere passeres [[Fjellet Bedehus]], og for å komme til [[Marikollen idrettspark]] og hoppanlegget der, passeres stedet ved [[Korsvegen (Rælingen)|Korsvegen]] der den eldste Rælingsbrua lå på 16- og 1700-tallet. På det som engang var husmannsplassen Sand under Marikollkampen har det blitt drevet skole siden 1851. Her lå stua der skole ble holdt på slutten av 1800-tallet, og ligger ungdomsskolene Marikollen og Fjerdingby og den relativt nye Rælingen videregående skole.</onlyinclude> Turen går videre langs Taje til de fire [[Fjerdingsbygårdene]] som har historie helt tilbake til [[jernalderen]] og videre forbi kommunens eneste sikre gravhaug frem til [[Rælingen kirke]]. Etter kirken passeres [[Rælingen bygdetun|bygdetunet]] på Søndre Fjerdingby, Fjerdingbyhaugen der den nå forsvunne gården Kirkerud lå før [[svartedauen]] og [[Sørlibekken]] som er en av kommunens best bevarte raviner. Etter Holt-gårdene, som har røtter tilbake til hedensk tid, finner vi grendeskolen Holt og [[Smestad skole]] før vi kommer frem til husmannsplassen Støa som var et knutepunkt for persontransport fra midtre Rælingen over til [[Fet lenser|tømmerlensene ved Fet]].
Løypen starter ved et av bygdas eldste hus, [[Sandbekkstua]], og går videre gjennom boligfeltene [[Blystadlia]] og [[Løvenstad]], som har utviklet seg fra skog og udyrket mark i løpet av 1960-årene. Senere passeres [[Fjellet Bedehus]], og for å komme til [[Marikollen idrettspark]] og hoppanlegget der, passeres stedet ved [[Korsvegen (Rælingen)|Korsvegen]] der den eldste Rælingsbrua lå på 16- og 1700-tallet. På det som engang var husmannsplassen Sand under Marikollkampen har det blitt drevet skole siden 1851. Her lå stua der skole ble holdt på slutten av 1800-tallet, og ligger ungdomsskolene Marikollen og Fjerdingby og den relativt nye Rælingen videregående skole.</onlyinclude>  
Veien fortsetter langs eneboliger og rekkehus på vikingtidsgården [[Smedstad (Rælingen)|Smedstad]]s grunn, til [[Hakkesteinsberget]] som har mange sagn knyttet til seg, gården [[Skovholt (Rælingen)|Skovholt]] og over Hektnerslettene der den første riksvegtraseen fra 1870-årene ligger til gården [[Hektner]] som trolig var den første som ble ryddet her oppe. Mellom gårdene Sø-Hektner og Østegarden ligger [[Nissegropa]].  
 
Turen går videre langs Taje til de fire [[Fjerdingsbygårdene]] som har historie helt tilbake til [[jernalderen]] og videre forbi kommunens eneste sikre gravhaug frem til [[Rælingen kirke]]. Etter kirken passeres [[Rælingen bygdetun|bygdetunet]] på Søndre Fjerdingby, Fjerdingbyhaugen der den nå forsvunne gården Kirkerud lå før [[svartedauen]] og [[Sørlibekken]] som er en av kommunens best bevarte raviner. Etter Holt-gårdene, som har røtter tilbake til hedensk tid, finner vi grendeskolen Holt og [[Smestad skole]] før vi kommer frem til [[småbruk]]et Støa som var et knutepunkt for persontransport fra midtre Rælingen over til [[Fet lenser|tømmerlensene ved Fet]].
 
Veien fortsetter langs eneboliger og rekkehus på [[vikingtid]]sgården [[Smedstad (Rælingen)|Smedstad]]s grunn, til [[Hakkesteinsberget]] som har mange sagn knyttet til seg, gården [[Skovholt (Rælingen)|Skovholt]] og over Hektnerslettene der den første riksvegtraseen fra 1870-årene ligger til gården [[Hektner]] som trolig var den første som ble ryddet her oppe. Mellom gårdene Sø-Hektner og Østegarden ligger [[Nissegropa]].  
<!--42 er siste-->
<!--42 er siste-->


== Veiene i Rælingen ==
== Veiene i Rælingen ==
Fra gammelt av gikk det et tråkk gjennom [[Fet kommune|Fet]], det krysset Glomma og kom opp ved Vestersund i Rælingen. Det fortsatte videre opp over åsen mot stedet der Løvenstad og Sandbekken ligger i 2009, og videre mot Oslo. Ved Marikollen møtte dette tråkket et som kom fre [[Enebakk kommune|Enebakk]] og passerte på veien gjennom de fleste av Ytre Rælingens gårdstun før det kom opp bak Søndre Fjerdingby og fortsatte til Marikollen og stedet kalt Korsvegen. Herfra gikk veien videre langs gårdene i Øvre Rælingen. Tråkkene utviklet seg etterhvert som de ble mer brukt til rideveier, kløvveier og vinterveier før de ble så gode at man kunne ta seg frem med hest og vogn.
Fra gammelt av gikk det et tråkk gjennom [[Fet kommune|Fet]], det krysset Glomma og kom opp ved Vestersund i Rælingen. Det fortsatte videre opp over åsen mot stedet der Løvenstad og Sandbekken ligger i 2009, og videre mot Oslo. Ved Marikollen møtte dette tråkket et som kom fre [[Enebakk kommune|Enebakk]] og passerte på veien gjennom de fleste av Ytre Rælingens gårdstun før det kom opp bak Søndre Fjerdingby og fortsatte til Marikollen og stedet kalt Korsvegen. Herfra gikk veien videre langs gårdene i Øvre Rælingen. Tråkkene utviklet seg etterhvert som de ble mer brukt til rideveier, kløvveier og vinterveier før de ble så gode at man kunne ta seg frem med hest og vogn.


Linje 39: Linje 37:
{{:Nes kirkeruiner}}
{{:Nes kirkeruiner}}
-->
-->
{{Kulturminneløypa}}
{{DEFAULTSORT:Sandbekkstua til Årnes}}
{{DEFAULTSORT:Sandbekkstua til Årnes}}
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]

Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 14:32

Rælingen kirke i 2007
Foto: Siri Johannessen

Turen fra Sandbekkstua til Årnes over gamle veier er Akershuskommunen Rælingens hovedsatsing i anledning Kulturminneåret 2009. Den følger en del av det gamle veinettet i Rælingen kommune. Langs disse veiene finnes mange ulike kulturminner, ulike både i alder og karakter.

Løypen starter ved et av bygdas eldste hus, Sandbekkstua, og går videre gjennom boligfeltene Blystadlia og Løvenstad, som har utviklet seg fra skog og udyrket mark i løpet av 1960-årene. Senere passeres Fjellet Bedehus, og for å komme til Marikollen idrettspark og hoppanlegget der, passeres stedet ved Korsvegen der den eldste Rælingsbrua lå på 16- og 1700-tallet. På det som engang var husmannsplassen Sand under Marikollkampen har det blitt drevet skole siden 1851. Her lå stua der skole ble holdt på slutten av 1800-tallet, og ligger ungdomsskolene Marikollen og Fjerdingby og den relativt nye Rælingen videregående skole.

Turen går videre langs Taje til de fire Fjerdingsbygårdene som har historie helt tilbake til jernalderen og videre forbi kommunens eneste sikre gravhaug frem til Rælingen kirke. Etter kirken passeres bygdetunet på Søndre Fjerdingby, Fjerdingbyhaugen der den nå forsvunne gården Kirkerud lå før svartedauen og Sørlibekken som er en av kommunens best bevarte raviner. Etter Holt-gårdene, som har røtter tilbake til hedensk tid, finner vi grendeskolen Holt og Smestad skole før vi kommer frem til småbruket Støa som var et knutepunkt for persontransport fra midtre Rælingen over til tømmerlensene ved Fet.

Veien fortsetter langs eneboliger og rekkehus på vikingtidsgården Smedstads grunn, til Hakkesteinsberget som har mange sagn knyttet til seg, gården Skovholt og over Hektnerslettene der den første riksvegtraseen fra 1870-årene ligger til gården Hektner som trolig var den første som ble ryddet her oppe. Mellom gårdene Sø-Hektner og Østegarden ligger Nissegropa.

Veiene i Rælingen

Fra gammelt av gikk det et tråkk gjennom Fet, det krysset Glomma og kom opp ved Vestersund i Rælingen. Det fortsatte videre opp over åsen mot stedet der Løvenstad og Sandbekken ligger i 2009, og videre mot Oslo. Ved Marikollen møtte dette tråkket et som kom fre Enebakk og passerte på veien gjennom de fleste av Ytre Rælingens gårdstun før det kom opp bak Søndre Fjerdingby og fortsatte til Marikollen og stedet kalt Korsvegen. Herfra gikk veien videre langs gårdene i Øvre Rælingen. Tråkkene utviklet seg etterhvert som de ble mer brukt til rideveier, kløvveier og vinterveier før de ble så gode at man kunne ta seg frem med hest og vogn.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Fra Sandbekkstua til Årnes er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.