Frantz Andersson Cold (d. 1720)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Frantz Andersson Cold (født omkr. 1646 i Øyer, død 3. oktober 1730 på Vinger) var sokneprest til Vinger prestegjeld.

Slekt og familie

Han var sønn av sokneprest til Øyer prestegjeld Anders Madsson Cold (omkr. 1605–1683) og Sara Frantzdatter Hummer (omkr. 1615–1703). Faren var fra slekta Cold og mora fra slekta Hummer.

Morfaren Frantz Nielssøn Riber var også sokneprest, og det ble også Frantz' bror Isak Andersson Cold.

Frantz Cold ble gift med Annemarie Vandal, enke etter forrige sokneprest til Vinger. De fikk minst seks barn:

Annemarie Vandal hadde også barn fra sitt første ekteskap med Laurits Lauritsson Slaichier.

Liv og virke

Før han ble prest skal han ha studert i København, og angivelig studerte han i hele 20 år.[1] Presteeden avla han den 21. april 1686[2] etter å ha fått kallsbrev til Vinger den 6. mars samme år[3]. Han signerte med den latiniserte navneformen Franciscus Andreæ Cold.

Han var sokneprest til Vinger fra 1686 til sin død i 1720. I denne perioden, og fram til 1859, omfatta prestegjeldet også Eidskog. Han var også garnisonsprest ved Vinger leir. Da han kom sto fortsatt Vinger stavkirke. Den lå lavt i terrenget, og var utsatt for oversvømmelser. Stavkirka ble i 1699 erstatta av dagens Vinger kirke, med Cold som ansvarlig for byggearbeidet fra starten i 1697. Den ble lagt betydelig høyere i terrenget, godt unna elva. Et leilighetsdikt han skrev i forbindelse med at tårnet var ferdig ble lagt sammen med andre dokumenter i spiret, og disse ble gjenfunnet i 1850-åra. Cold var med da biskop Hans Rosing vigsla kirka den 6. januar 1699.

Den 8. januar 1699 noterte han den første dåpen i den nye kirka i kirkeboka, og tok med at det var den første gudstjenesten der. Kirkebøkene fra hans embetstid har vært en viktig kilde til kunnskap Kongsvingers befolkning. De er bevart tilbake til 1689, altså tre år inn i hans virke der, og i tillegg til de vanlige opplysningene om navn og datoer har han føyd til en rekke personlige opplysninger. Han var også nøye med å registrere inn- og utflytting fra Kongsvinger, noe som var uvanlig i så gamle kirkebøker. En særegenhet var at han omtale barn født utafor ekteskap som «slegfredsbarn», et ord som ellers ikke er vanlig i Norge.[4] Han nevnte også utseende, og spesielt var han opptatt av å nevne forskjellige skavanker.

Cold bosatte seg på Vinger prestegård på Hov, like ved Vinger kirke, og han ble boende der til sin død. Han hadde også inntektene fra Øvre Greaker som lå under prestebordet, og han eide Grønnerud, der han fikk satt opp nytt våningshus. Enka satt med den gården i 1723.

En sølvdisk fra 1693 i Vinger kirke har fått inngravert navnene til både giverne og sokneprest Cold.

Den 3. oktober 1720 skulle Cold holde gudstjeneste i Eidskog kirke på Matrand. Det var svært glatt, og mellom kirkegårdsporten og kirkedøra skled han og falt. Han må ha slått hodet hardt i bakken, for han døde av fallet. Ifølge en lokal tradisjon ble han gravlagt på Matrand, men det er ikke ført inn noen gravferd i kirkeboka. En annen lokal tradisjon forteller at kirkegården på Matrand ble oversvømt under Stor-Ofsen i 1789, og at fire kister med balsamerte lik fløt opp. Den ene skal ha vært en løytnant, og en annen en prest - og i så fall trolig Cold.[5]

Referanser

  1. ↑ Hansen 2005: 212.
  2. ↑ Geistlig edsprotokoll: nr. 368.
  3. ↑ Norske kongebrev 4: nr. 77.
  4. ↑ Hansen 2005: 142.
  5. ↑ Fjellstad 1966: 38.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frantz_Andersson_Cold_(d._1720)&oldid=1644616»