Frantz Christian Anton von Mylius

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Frantz Christian Anton von Mylius (født 1759 i byen Schleswig, død 16. mai 1831 i Østre Toten) var offiser og regnes som stamfar til den norske greina av slekta Mylius.

Han var sønn av Otto Carl von Mylius, og ble 16. april 1759 døpt i domkirka i Schleswig. Både faren, farfaren og brødrene var offiserer. Sjøl begynte Franz Mylius som kadett ved Det jyske infanteri-regiment i 1773, og i 1781 ble han sekondløytnant ved det samme regimentet.

Den 24. april 1789 kom han til Norge, som sekondløytnant ved Det nordenfjeldske infanteri-regiment. Mylius ble få måneder etter ankomsten til Norge overført til Det totenske kompani, og slo seg ned ved det seinere tettstedet Kapp. Vinteren 1793 fikk han tvillinger, utafor ekteskap, med husmannsdattera Marte Gundersdatter. Fordi Marte og Franz tilhørte så ulike sosiale klasser, var det til å begynne med umulig å tenke seg bryllup. Men da Frantz på vårparten fikk en alvorlig skade i den venstre handa si, søkte han om avskjed fra hæren. Dette ble innvilga, og han fikk pensjon. Nå sto paret friere, noe som den 15. desember 1794 resulterte i at de gifta seg i Hoff kirke.

Familien bodde først i Hekshusstuggua, en plass under garden Hekshus lengt sør i bygdelaget Nordlia. Her er de blant annet registert i folketellinga for 1801, da også Martes foreldre bodde her. Etterpå flytta Mylius-familien noen hundre meter til et sted som seinere ble kalt Myliusstuggua. Denne stua var en av de mange plassene som lå under Toten prestegard.

Franz og Marte Mylius fikk fem barn, men bare fire vokste opp:

  • Antonette (f. 1793, tvilling)
  • Maximillianus (f. 1793, tvilling)
  • Berte Marte (f. 1797)
  • Caroline Frederica (f. 1799)

Franz Mylius har blitt skildra som en munter herremann; han skal ifølge Totens bygdebok (bind 1) ha vært «en flink versemaker og flink til å spille på strengeharpe. Hos sorenskriver WeidemannBillerud vanket han ofte og underholdt familien». Den 16. mai 1831 døde Mylius, etter å ha vært sjuk ei kort stund. Han ble 24. mai gravlagt ved Hoff kirke. Enka Marte levde helt til 1849.

Kilder og litteratur