Frantz Philip Hopstock: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog | '''[[Frantz Philip Hopstock]]''' (født 15. november 1746 på [[Kongsberg]], død 16. juni 1824 på [[Toten]]) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla [[Totens prestegjeld]]. Han var også prost. Ridder av Dannebrog | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn og familie == | ||
Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]]. | Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var [[Bergen stift|biskop i Bergen]]. Han tok eksamen ved [[Bergen katedralskole]] i 1764 og begynte deretter å studere ved [[København universitet]]. | ||
Han gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand. | |||
== Våle og Tønsberg == | == Våle og Tønsberg == | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt: | 17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren [[M. Kubberud]], som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i [[Balke kirke]] .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt: | ||
{{Sitat|Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Anmdre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.}} | |||
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I [[Jens Kraft]]s topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig». | |||
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. | |||
Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver: | Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver: | ||
Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 12:29
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Frantz Philip Hopstock (født 15. november 1746 på Kongsberg, død 16. juni 1824 på Toten) var prest. Hopstock virka fra 1808 til sin død som sokneprest på Toten. Den siste soknepresten i det samla Totens prestegjeld. Han var også prost. Ridder av Dannebrog
Bakgrunn og familie
Han var sønn av overholzførster Andreas Christian Hopstock og Maren f. Hofmann Krogh. Begge foreldrene døde tidlig, så Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var biskop i Bergen. Han tok eksamen ved Bergen katedralskole i 1764 og begynte deretter å studere ved København universitet.
Han gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.
Våle og Tønsberg
Etter avlagt andreeksamen begynte han som privatlærer i Holmestrand. Hopstock gjorde ferdig teologistudiene i 1772 og ble utnevnt til sokneprest i Skoger. Etter kort tid fikk han samme embete i Våle, der han i 1773 også ble prost.
Frantz Philip Hopstock ble i Våle i 25 år; 22. mars 1798 ble han sokneprest i Tønsberg. Der virka han også som meddirektør ved lærerseminaret. Mens han var i byen, utga han sammen med I. Wulfsberg og F. Lercke et utkast til en plan for et lærerseminar for Akershus stift.
Toten
17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren M. Kubberud, som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i Balke kirke .....I Totens bygdebok III (s. ....) er noe av talen gjengitt:
| Man siger iblandt os at lykkelig er den som har den som har mange Penger. Anmdre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre. | ||
Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I Jens Krafts topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».
Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver:
| Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten. | ||
Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i Østre og Vestre Toten.