Freden i Roskilde

Freden i Roskilde er en fredsavtale som ble inngått i Roskilde den 26. februar 1658 mellom Frederik III og Karl X Gustav av Sverige. Avtalen ble inngått for å forhindre et totalt dansk nederlag i Karl Gustav-krigene, i en situasjon hvor svenske tropper beleiret København.

Avtale fikk store konsekvenser for Norge. I tillegg til Skåne, Halland og Blekinge avstod kongen de norske provinsene Båhuslen og Trondhjems len. Sistnevnte omfattet også Nordmøre og Romsdal. I tillegg måtte Danmark sperre Østersjøen for svenskfiendtlige skip, bespise svenske tropper i Danmark og levere tilbake Corfitz Ulfeldts konfiskerte eiendommer.

Dette medførte at Trøndelag, Nordmøre og Romsdal ble svensk territorium, og at Norge dermed ble delt i to. I sør betydde det at Østfold ble et grensefylke, noe som raskt skulle sette preg på områdets historie i form av krigshandlinger og bygging av festningsverker. Områdene skulle etter avtalen beholde sine gamle rettigheter og lover, privilegier og friheter. Det ble allikevel satt igang en forsvenskning etter kort tid, og særlig i Skåne ble denne ofte utført på en brutal måte.

Båhuslen forble svensk, mens Trondhjems len ble gjenerobret av Ludvig Rosenkrantz. I den endelige fredsavtalen etter Karl Gustav-krigene, freden i København av 1660, ble lenet derfor tilbakeført til Norge.