Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Haxthausens gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Haxthausens gate]] på Frogner i Oslo, som fikk navn etter Frederik Gottschalk von Haxthausen i 1879. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}</onlyinclude>
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0373 1.jpg|Frederik Gottschalk von Haxthausen, etter maleri. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}}
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[14. juli]] [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.


Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  
Han ble født i [[København]] som sønn av oberstløytnant og senere generalmajor Frederik Gottschalck Haxthausen (1705–1770) og Dorothea von Eldern. Allerede som seksåring ble han innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren. </onlyinclude>


I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vendte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  
Den 13. august 1783 ble han gift med [[Cathrine Oldenburg]] (1765–1843), datter av senere generalmajor Adan Christoffer Oldenburg og Marie Schøller.
{{thumb|Lille Frogner.jpg|Haxthausen lot oppføre [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] som sin bolig.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}}
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Dette ledet han frem til 1810 da han igjen ble beordret tilbake til Norge, men han var også i lengre perioder i Norge i årene 1804-1806. Haxthausen var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i [[Kommissariatskommisjonen]] og [[Overprovideringskommisjonen]] i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  


== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==
== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]] utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816.  


Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.
Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske [[Sverdordenen|Svärdorden]]. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825.


== Kilde ==
== Kilde ==
*[http://runeberg.org/dbl/7/0179.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
*[http://runeberg.org/dbl/7/0179.html Artikkel i Dansk biografisk leksikon]
* Lindbäck-Larsen, Odd, ''Den norske hær i 1814'', Oslo 1945
* Lindbäck-Larsen, Odd, ''Den norske hær i 1814'', Oslo 1945
 
{{Stattholdere 1814-1873}}
{{DEFAULTSORT:Haxthausen, Frederik Gottschalk von}}
{{DEFAULTSORT:Haxthausen, Frederik Gottschalk von}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1750]]
[[Kategori:Fødsler i 1750]]
[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
[[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]]
[[Kategori:Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Sverdordenen]]

Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 19:07

Motiv fra Haxthausens gate på Frogner i Oslo, som fikk navn etter Frederik Gottschalk von Haxthausen i 1879.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Frederik Gottschalk von Haxthausen, etter maleri. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.

Frederik Gottschalk von Haxthausen den yngre (født 14. juli 1750, død 6. juli 1825), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på Akershus festning fra 1806-1815, statsråd i 1814. Stilt for riksrett i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.

Han ble født i København som sønn av oberstløytnant og senere generalmajor Frederik Gottschalck Haxthausen (1705–1770) og Dorothea von Eldern. Allerede som seksåring ble han innskrevet som landkadett og ble fenrik som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Under felttoget i 1788 var han major og generaladjutant for prins Carl av Hessen, øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, generalkrigskommissær og fikk sete i Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium, det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.

Den 13. august 1783 ble han gift med Cathrine Oldenburg (1765–1843), datter av senere generalmajor Adan Christoffer Oldenburg og Marie Schøller.

Haxthausen lot oppføre Lille Frogner som sin bolig.
Foto: Knut B. Eng/Oslo Museum (1970).

I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under revolusjonskrigene. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere Krigsskolen. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Dette ledet han frem til 1810 da han igjen ble beordret tilbake til Norge, men han var også i lengre perioder i Norge i årene 1804-1806. Haxthausen var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i Kommissariatskollegiet i 1810, preses i Kommissariatskommisjonen og Overprovideringskommisjonen i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på Akershus festning, en stilling han hadde til 1815.

Haxthausen og hendelsene i 1814

Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for Christian Frederik etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under krigen i 1814. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.

Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i Christiania 6. juli 1825.

Kilde


Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73

førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (18141816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (18161818) • stattholder Sandels (18181824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (18241827) • stattholder Platen (18271829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden.