Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(+ info) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]''' den yngre (født [[1750]], død [[6. juli]] [[1825]]), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på [[Akershus festning]] fra 1806-1815, [[statsråd]] i 1814. Stilt for [[riksrett]] i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.</onlyinclude> | ||
Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Søndenfjeldske infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen]] | Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for den kommanderende general prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Genralitets- og kommisariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren. | ||
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1803 ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein | I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1803 ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vedte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815. | ||
Haxthausen fortsatte i norsk tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825. | Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for [[Christian Frederik]] etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under [[krigen i 1814]]. Haxthausen ble av mange en av syndebukkene for det mislykkede felttoget, og i slutten av august 1814 ble eiendommens hans [[Lille Frogner]]utsatt for angrep og steinkastin. Han rømte selv ut av byen. For sin rolle under felttoget ble han senere stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816. | ||
Haxthausen fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i [[Oslo|Christiania]] 6. juli 1825. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
Sideversjonen fra 20. jan. 2009 kl. 13:30
Frederik Gottschalk von Haxthausen den yngre (født 1750, død 6. juli 1825), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på Akershus festning fra 1806-1815, statsråd i 1814. Stilt for riksrett i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.
Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble fenrik som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved Søndenfjeldske infanteriregiment. Under felttoget i 1788 var han major og generaladjutant for den kommanderende general prins Carl av Hessen, øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, generalkrigskommissær og fikk sete i Det norske Genralitets- og kommisariatskollegium, det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under revolusjonskrigene. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1803 ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vedte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i Leksikon:Kommissariatskollegiet i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på Akershus festning, en stilling han hadde til 1815.
Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for Christian Frederik etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under krigen i 1814. Haxthausen ble av mange en av syndebukkene for det mislykkede felttoget, og i slutten av august 1814 ble eiendommens hans Lille Frognerutsatt for angrep og steinkastin. Han rømte selv ut av byen. For sin rolle under felttoget ble han senere stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.
Haxthausen fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i Christiania 6. juli 1825.