Frederik Gottschalk von Haxthausen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Endret noe innhold)
Linje 3: Linje 3:
Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  
Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble [[fenrik]] som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved [[Østfold regiment|Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i 1788]] var han major og generaladjutant for prins [[Carl av Hessen]], øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, [[generalkrigskommissær]] og fikk sete i [[Leksikon:Krigskollegiet|Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium]], det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.  


I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vendte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  
I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under [[revolusjonskrigene]]. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere [[Krigsskolen]]. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Dette ledet han frem til 1810 da han igjen ble beordret tilbake til Norge, men han var også i lengre perioder i Norge i årene 1804-1806. Haxthausen var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i [[Leksikon:Krigskollegiet|Kommissariatskollegiet]] i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på [[Akershus festning]], en stilling han hadde til 1815.  


== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==
== Haxthausen og hendelsene i 1814 ==

Sideversjonen fra 16. sep. 2009 kl. 19:31

Frederik Gottschalk von Haxthausen den yngre (født 1750, død 6. juli 1825), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på Akershus festning fra 1806-1815, statsråd i 1814. Stilt for riksrett i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.

Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble fenrik som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Under felttoget i 1788 var han major og generaladjutant for prins Carl av Hessen, øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, generalkrigskommissær og fikk sete i Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium, det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.

I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under revolusjonskrigene. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere Krigsskolen. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein. Dette ledet han frem til 1810 da han igjen ble beordret tilbake til Norge, men han var også i lengre perioder i Norge i årene 1804-1806. Haxthausen var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i Kommissariatskollegiet i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på Akershus festning, en stilling han hadde til 1815.

Haxthausen og hendelsene i 1814

Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for Christian Frederik etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under krigen i 1814. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.

Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i Christiania 6. juli 1825.

Kilde