Frederik Gottschalk von Haxthausen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Frederik Gottschalk von Haxthausen den yngre (født 1750, død 6. juli 1825), sønn av generalmajor Frederik Gottschalk Haxthausen den eldre. Offiser og general, kommandant på Akershus festning fra 1806-1815, statsråd i 1814. Stilt for riksrett i etterkant av krigen, men frikjent i 1816.

Han ble født i København og ble allerede som seksåring innskrevet som landkadett og ble fenrik som elleveåring. I 1779 ble han kapteinløytnant ved Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Under felttoget i 1788 var han major og generaladjutant for prins Carl av Hessen, øverstkommanderende under felttoget. Han utmerket seg her for sine administrative evner, i et felttog hvor det meste av forsyningsvesenet overhodet ikke fungerte. I etterkant av felttoget ble han utnevnt til Intendant for hæren, generalkrigskommissær og fikk sete i Det norske Generalitets- og Kommissariatskollegium, det øverste administrative ledelsen i den norske hæren.

I 1793 ble han sendt for å lære om militæradministrasjon ved de europeiske hærene under revolusjonskrigene. Han var innom både den østerrikske og preussiske hæren i den anledning. I 1802 ble han sjef for Det norske landkadettakademi, den senere Krigsskolen. Året etter ble han beordret til å lede den danske hærens feltkommisariat i Slesvig og Holstein og vendte ikke tilbake til Norge før i 1810. Han var en kontroversiell person og ble sett på med skepsis. Han satt allikevel i en rekke militære posisjoner, blant annet førstedeputert i Kommissariatskollegiet i 1810, preses i Kommissariatskommisjon og Overprovideringskommisjon i 1812 og hadde fra 1806 hadde han vært interimskommandant på Akershus festning, en stilling han hadde til 1815.

Haxthausen og hendelsene i 1814

Haxthausen ble en nær rådgiver og støttespiller for Christian Frederik etter hans ankomst til Norge i 1813. Han ble av utnevnt til Generalintendant for hæren, generalløytnant og hoffmarskalk. Han ble også førstestatsråd og finansminister i Christian Frederiks regjering, og skulle være stedfortreder i regjeringen i regentens fravær. Han skulle også spilte en helt sentral rolle i forberedelsene og under krigen i 1814. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene. I slutten av august 1814 ble eiendommen hans i Dronningens gate i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting. Han rømte selv ut av byen. Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for riksrett, men ble frikjent i 1816.

Han fortsatte i norsk militær tjeneste frem til 1817 da han søkte avskjed. I sine siste år var han blant annet seremonimester for den svenske Svärdorden. Han døde i Christiania 6. juli 1825.

Kilde