Frederik Hartvig Johan Heidmann: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorijustering) |
m (hbr) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Frederik Hartvig Johan Heidmann''' (født [[27. juli]] [[1777]], død [[1850]]) var offiser, [[ | [[Bilde:Frederik Heidmann.jpg|thumb|Frederik Hartvig Johan Heidmann på et maleri av [[Matthias Stoltenberg]] fra 1851 etter et miniatyrportrett av [[Jacob Munch]]. Tilhører [[Eidsvoll 1814]]<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]] | ||
<onlyinclude>'''Frederik Hartvig Johan Heidmann''' (født [[27. juli]] [[1777]], død [[1850]]) var offiser, [[eidsvollsmann]] og [[amtmann]]. | |||
Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved [[1. Trondhjemske Infanterriregiment]] og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i [[Skogn]] i [[Nord-Trøndelag]]. I [[1795]] ble han sekondløytnant, og i [[1803]] premierløytnant ved [[Trondhjemske Dragoncorps]]. Han ble valgt til korpsets 1. representant til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. | Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved [[1. Trondhjemske Infanterriregiment]] og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i [[Skogn]] i [[Nord-Trøndelag]]. I [[1795]] ble han sekondløytnant, og i [[1803]] premierløytnant ved [[Trondhjemske Dragoncorps]]. Han ble valgt til korpsets 1. representant til [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Her tilhørte han [[selvstendighetspartiet]].<ref name=nbl>[http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Heidmann/utdypning Frederik Heidmann] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> | ||
I årene [[1821]]–[[1849]] var han amtmann i [[Hedemarkens amt]], og i [[1818]], [[1821]] og [[1827]] ble han valgt inn på [[Stortinget]]. | I årene [[1821]]–[[1849]] var han amtmann i [[Hedemarkens amt]], og i [[1818]], [[1821]] og [[1827]] ble han valgt inn på [[Stortinget]]. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa»,<ref>[[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> der han sammen med professor [[Gregers Fougner Lundh]] ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i [[1848]], og året etter ble Hamar grunnlagt.<ref name=nbl>[http://snl.no/.nbl_biografi/Frederik_Heidmann/utdypning Frederik Heidmann] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Heidmann regnes av [[Per-Øivind Sandberg]] som en av «en av byen Hamars ”fedre”».<ref>[[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> [[Heidmanns gate]] på [[Hamar]] fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som [[kjøpstad]] mens han var amtmann. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av [[Johan Georg Ræder]]. | Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av [[Johan Georg Ræder]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pg00000001694711|Frederik Hartvig Johan Heidmann}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Heidmann, Frederik Hartvig Johan}} | {{DEFAULTSORT:Heidmann, Frederik Hartvig Johan}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Levanger kommune]] | |||
[[Kategori:Eidsvollsmenn]] | [[Kategori:Eidsvollsmenn]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1777]] | [[Kategori:Fødsler i 1777]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1850]] | [[Kategori:Dødsfall i 1850]] | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 08:16
Fra DigitaltMuseum
Frederik Hartvig Johan Heidmann (født 27. juli 1777, død 1850) var offiser, eidsvollsmann og amtmann.
Heidmann var sønn av major Peter Heidmann ved 1. Trondhjemske Infanterriregiment og Dorothea Mathea Sommerschild. Han ble født i Skogn i Nord-Trøndelag. I 1795 ble han sekondløytnant, og i 1803 premierløytnant ved Trondhjemske Dragoncorps. Han ble valgt til korpsets 1. representant til Riksforsamlingen i 1814. Her tilhørte han selvstendighetspartiet.[1]
I årene 1821–1849 var han amtmann i Hedemarkens amt, og i 1818, 1821 og 1827 ble han valgt inn på Stortinget. Han satt i «en kommisjon som skulle ta stilling til opprettelse av kjøpsteder ved Mjøsa»,[2] der han sammen med professor Gregers Fougner Lundh ivret for at Storhamar var det stedet man burde anlegge kjøpstad. I første omgang ble han nedstemt, men han fikk igjennom forslaget sitt i 1848, og året etter ble Hamar grunnlagt.[1] Heidmann regnes av Per-Øivind Sandberg som en av «en av byen Hamars ”fedre”».[3] Heidmanns gate på Hamar fikk navn etter ham på grunn av hans innsats for at byen fikk status som kjøpstad mens han var amtmann.
Heidmann var gift med Anna Catharina Bernhoff Ræder, som var datter av Johan Georg Ræder.