Frederik Otto Scheel (1748–1803): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur: Språkforb.)
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 16: Linje 16:
** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).  
** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).  


Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent Gabriel Schanche Kiellands '''Ledaal''' under bygging på hans store eiendom. [[Kielland]] søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»  
Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s '''[[Ledaal]]''' under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»  


Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av '''Kongeveien''' til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste '''minnestøtten''' over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av '''Kongeveien''' til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste '''minnestøtten''' over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»

Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 13:18

Frederik Otto Scheel (født 15. juli 1748 i Fredrikstad, død 22. mai 1803 i Stavanger) var offiser og amtmann i Stavanger amt.

Han var sønn av major og senere generalmajor Hans Jacob Scheel (1714–1774) og Catharine Christina von Brüggemann (eller Brügmann: se Hausmann (utdypende artikkel)) (1725–1800): se også Scheel og/eller Scheel (utdypende artikkel).

Den 4. november 1786 ble han gift i Arendal med Dorothea Falk (Falck) Dedekam (1769 Arendal–1796), datter av Søren Andersen Dedekam og Margrethe Falk Ellefsen.

Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt (Rogaland). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I folketellinga 1801 er det oppført at han var kammerjunker, og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i Urgata i Stavanger, som losjerende enkemann hos Johan Jacob Benetter.[1]

Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:

  • Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-87), + 1 mnd. gl.
  • Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847 Moss), kjøpmann i Moss, som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløen av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.
  • Søren (Dedekam Scheel) FREDERICHSEN (11. mars 1790 Stavanger-1835), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i Bjerkreim kirke i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (4. des. 1785 Bjerkreim-), dtr. av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal. Fra dette ektepar nedstammer en slekt Haaland: Jfr. «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne» her nedenfor under «Referanser»[2] (som også finnes under «Eksterne lenker»). I Scheel:2011 står Søren Dedekam Scheel oppført som ugift. I slektslitteraturen har det inntil A. Hornes nett-artikkel av 2014/16 vært ukjent, at løytnanten ble gift samt forkastet sitt slektsnavn. Kanskje han sto i et dårlig forhold til sin far, amtmannen?
  • Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med Jacob Andreas Emil Abildgaard (Ballerup i København amt 1785-1857 Arendal), skolelærer og klokker i Arendal (~ 1. gang i 1812 i Arendal med Maren Dedekam [1788-1812]), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.
  • Hans Jacob Scheel (1793-1811?).
  • Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.
    • Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med Johan Christian Tønsberg (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.[3] (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea Bødtker (1813-97).

Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent Gabriel Schanche Kiellands Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier Johannes Elgvin [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein Anton Wilhelm Scheel som må tilskrives æren.»

Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche Kielland «var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til Sandnes, skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] Zetlitz, som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»

Referanser

Litteratur

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt Skeel. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - Scheel, men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte Skeel. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt Schele dictus Luscus, er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto Scheel (sønn av Hans Jacob Scheel).
  • Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
  • Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30. NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» — ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.

Eksterne lenker