Frederik Otto Scheel (1748–1803): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].
'''[[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Frederik Otto Scheel]]''' (født [[15. juli]] [[1748]] i [[Fredrikstad]], død [[22. mai]] [[1803]] i [[Stavanger]]) var offiser og amtmann i [[Stavanger amt]].


== Bakgrunn og oppvekst ==
Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von  Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].  
Han var sønn av major og senere generalmajor [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]] (1714–1774) og [[Catharine Christina von  Brüggemann]] (eller Brügmann: se [[Hausmann (utdypende artikkel)]]) (1725–1800): se også [[Scheel]] og/eller [[Scheel (utdypende artikkel)]].  


Den 4. november 1786 ble han gift i Arendal med Dorothea Falk (Falck) [[Dedekam]] (1769 Arendal–1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam|Margrethe Falk Ellefsen]].
== Virke ==
Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i [[Stavanger amt]] ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.


Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt ([[Rogaland]]). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799. I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>
«I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»<ref>Scheel 2011: 15.6.</ref>
 
«[Gabriel Schanche Kielland] var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] Zetlitz, som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»<ref>Scheel 2011: 15.4.</ref>
 
== Familie ==
Han giftet seg i Arendal den [[4. november]] [[1786]] med [[Dorothea Falk Dedekam (1769–1796)|Dorothea Falk Dedekam]] (1769 –1796), datter av [[Søren Andersen Dedekam]] og [[Margrethe Falk Ellefsen Dedekam|Margrethe Falk Ellefsen]].


Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:
* Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-87), + 1 mnd. gl.  
* Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-1787), død ca. én måned gammel.
* Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med [[Magnus Israel Tyrholm]] (1781 Son-1847 Moss), kjøpmann i Moss, som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på [[Jeløen]] av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.  
* Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med [[Magnus Israel Tyrholm]] (1781–1847), kjøpmann i [[Moss]], som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på [[Jeløen|Jeløya]] av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.  
* Søren (Dedekam Scheel) FREDERICHSEN (11. mars 1790 Stavanger-1835), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i Bjerkreim kirke i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (4. des. 1785 Bjerkreim-), dtr. av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal. Fra dette ektepar nedstammer en slekt Haaland: Jfr. «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016  av Arnfinn Horne» her nedenfor under «Referanser»<ref>http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf</ref> (som også finnes under «Eksterne lenker»). I Scheel:2011 står Søren Dedekam Scheel oppført som ugift. I slektslitteraturen har det inntil A. Hornes nett-artikkel av 2014/16 vært ukjent, at løytnanten ble gift samt forkastet sitt slektsnavn. Kanskje han sto i et dårlig forhold til sin far, amtmannen?
* Søren (Dedekam Scheel) Fredericksen (1790–1835), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i [[Bjerkreim kyrkje|Bjerkreim kirke]] i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (f. 1785), datter av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal.  
* Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med [[Jacob Andreas Emil Abildgaard]] (Ballerup i København amt 1785-1857 Arendal), skolelærer og klokker i Arendal (~ 1. gang i 1812 i Arendal med Maren [[Dedekam]] [1788-1812]), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.  
* Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med [[Jacob Andreas Emil Abildgaard]] (1785–1857), skolelærer og klokker i Arendal, gift 1. gang i 1812 i Arendal med [[Maren Dedekam (1788–1812)|Maren Dedekam]] (1788-1812), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.  
* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).  
* Hans Jacob Scheel (1793-1811?).  
* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant i Art.brig. og chef 3. artil. batj., 1856 chef for 5. artilleribtj. i Kr.sand. Frimurer (1821 opptatt i St Olaus til den hvide Leopard i Cha.) og gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) [[Tyrholm]] (1810 Moss-75 Lillesand, begr. V. Moland kgd.). Han oppfant  et kammerladningsgevær og han sørget for vannledning til det kgl. slott i Cha., som var under oppførelse o. 1837.
* Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant. Gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810–1875).
** Helene Marie Scheel (1839-1914) gift i Kristiansand i 1863 med [[Johan Christian Tønsberg]] (1835 Bergen-67 Hamburg), telegrafbestyrer i Lillesand, sønn av tollkasserer i Tvedestrand, generalkonsul Nils Christian T.<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christian_Tønsberg</ref> (1813 Bergen-97 Kra.) og Maren Dorothea [[Bødtker]] (1813-97).  


Scheel:2011, 15.6: «I 1801 var agent [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]]s '''[[Ledaal]]''' under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier [[Johannes Elgvin]] [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein [[Anton Wilhelm Scheel]] som må tilskrives æren.»
== Senere år ==
I [[folketellinga 1801]] er det oppført at han var [[kammerjunker]], og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i [[Urgata (Stavanger)|Urgata]] i Stavanger, som losjerende enkemann hos [[Johan Jacob Benetter]].<ref>{{folketelling|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref>  Han døde i Stavanger den [[22. mai]] [[1803]].


Sst. s. 15.4: Gabriel Schanche [[Kielland]] «var også en sentral skikkelse ved anlegget av '''Kongeveien''' til [[Sandnes]], skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] [[Zetlitz]], som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste '''minnestøtten''' over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»
==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Weidling 2000}}, s. 290, hvor Scheel grunnløst og feilaktig anføres som tilhørende den danske slekt ''Skeel''. På samme sted har riksarkivar (!) Tor Weidling også kalt faren, Hans Jacob Scheel til Frogner, for «Skeel». Men den danske adelsfamilie Skeel har aldri hatt noe med Frogner å gjøre. Og visse medlemmer av slekten Skeel har nok skrevet seg - og skriver seg - ''Scheel'', men den saksiske slekt Scheel bruker aldri den danske skrivemåte ''Skeel''. (Om diverse slekter Scheel, Schele, Schell osv. kan ha tilhørt/tilhører den samme slekt ''Schele dictus Luscus'', er et annet spørsmål og en annen historie.) Det mest bemerkelsesverdige er, at den oppfinnsomme Weidling kun angir én litteraturhenvisning, «NBL XII, s. 308», - men denne artikkel i Norsk biografisk leksikon omtaler amtmannen Frederik Otto ''Scheel'' (sønn av Hans Jacob Scheel).
* {{Weidling 2000}}<br/>Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
* Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).  
* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
* Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30. NB: Denne artikkel bør sammenholdes med visse påståtte aner i nedennevnte anerekke — under «Eksterne lenker» —  ved Arnfinn Horne (som tydeligvis ikke kjenner Randi Rostrups godt begrunnete innvendinger i forhold til Trane-litteraturen fra tiden før 2000-tallet).
* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.
* Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.


Linje 34: Linje 39:
* {{hbr1-1|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel}}.
* {{hbr1-1|pf01058346001441|Friderich Otto Scheel}}.
* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
* Terje Bratbergs artikkel om F.O. Scheel i NBL, nettutgaven: https://nbl.snl.no/Frederik_Otto_Scheel
* Elgvins bok om Stavanger av 1956: https://www.nb.no/nbsok/nb/805e1de5ec6d52c2c86d91a9bd7f7952?lang=no#0
* Elgvin, Johannes: ''by i kamp''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}.
* «Anene til Helga Horne f: Haaland • Laget 2014–2016 av Arnfinn Horne»: http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf
* [http://minslekt.eu/wp-content/uploads/2016/04/Helga-sin-anebok.pdf «Anene til Helga Horne f: Haaland»], laget 2014–2016 av Arnfinn Horne
 
{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}
{{DEFAULTSORT:Scheel, Fredrik Otto}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 44: Linje 50:
[[Kategori:Fødsler i 1748]]
[[Kategori:Fødsler i 1748]]
[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
{{bm}}{{tilsyn}}

Nåværende revisjon fra 25. jan. 2024 kl. 14:06

Frederik Otto Scheel (født 15. juli 1748 i Fredrikstad, død 22. mai 1803 i Stavanger) var offiser og amtmann i Stavanger amt.

Bakgrunn og oppvekst

Han var sønn av major og senere generalmajor Hans Jacob Scheel (1714–1774) og Catharine Christina von Brüggemann (eller Brügmann: se Hausmann (utdypende artikkel)) (1725–1800): se også Scheel og/eller Scheel (utdypende artikkel).

Virke

Scheel var offiser fra 1769 til 1780, og fikk kapteins grad i 1780. Fra 1785 til 1799 var han amtmann i Stavanger amt (Rogaland). Han fikk avskjed etter en embetssak i 1799.

«I 1801 var agent Gabriel Schanche Kiellands Ledaal under bygging på hans store eiendom. Kielland søkte om at festerne skulle få sine løkker til varig eiendom. Med søknaden fulgte et kart oppmålt av amtmann Scheel og tegnet av hans bror Anton Wilhelm, hvor Ledaals anlegg var inntegnet. / Kielland hentet ikke arkitekt utenfra da Ledaal skulle bygges, sier Johannes Elgvin [se Elgvin:1956]. Blant byens borgere var ingen han kunne bruke, men han fant tydeligvis sin arkitekt i amtmannen, ingeniøroffiseren Frederik Otto Scheel. Andre mener derimot at alt taler for at det er byggherrens svoger, kaptein Anton Wilhelm Scheel som må tilskrives æren.»[1]

«[Gabriel Schanche Kielland] var også en sentral skikkelse ved anlegget av Kongeveien til Sandnes, skaffet penger og krutt. Skal vi tro ham selv, var ideen til veien hans, men da amtmann Friderich Otto Scheel støttet planen, trådte Kielland tilbake for at saken skulle drives frem med offentlig tyngde. Iallefall har apoteker [understreket:] Zetlitz, som var arbeidsleder (prosjektleder ville vi vel kalt det i dag) den lengste del av tiden, rett i sin betegnelse av ham som ‘en stor vei-Patron’. / ... Men det var i tidens ånd når Kielland reiste minnestøtten over amtmann Scheel, veiens far, og der var i stil med hans egen tenkemåte når han lot risse inn at ‘Gabriel Schanche Kielland reiste dette minne’.»[2]

Familie

Han giftet seg i Arendal den 4. november 1786 med Dorothea Falk Dedekam (1769 –1796), datter av Søren Andersen Dedekam og Margrethe Falk Ellefsen.

Amtmann Scheel og Dorothea Dedekam fikk følgende barn:

  • Godske (Gotsche) Hans Bryggemann Scheel (1787-1787), død ca. én måned gammel.
  • Catharina Christine Scheel (1788-1875) gift i 1806 med Magnus Israel Tyrholm (1781–1847), kjøpmann i Moss, som samme år som han giftet seg kjøpte Grimsrød gård på Jeløya av brudens farbror, Hans Hendrich Scheel. Sønn av Thomas Pedersen T. og Magdalene Larsdatter Israelsen.
  • Søren (Dedekam Scheel) Fredericksen (1790–1835), løytnant. Gift den 25. juni 1812 i Bjerkreim kirke i Rogaland med Siri Asbjørnsdatter (f. 1785), datter av Asbjørn Andersson Undheim og Gitlaug Pedersdatter Ognedal.
  • Margrethe Matthea Scheel (1791-1848) gift i Arendal i 1818 med Jacob Andreas Emil Abildgaard (1785–1857), skolelærer og klokker i Arendal, gift 1. gang i 1812 i Arendal med Maren Dedekam (1788-1812), sønn av sorenskriver i Moss, Martinius Andreas Abildgaard (1812-84) og Karen Marie Didriksen.
  • Hans Jacob Scheel (1793-1811?).
  • Friederich Wilhelm Scheel (1795-1876), 1854 oberstløytnant. Gift i 1831 med sin søsterdatter Magdalene Elisabeth (Elise) Tyrholm (1810–1875).

Senere år

I folketellinga 1801 er det oppført at han var kammerjunker, og at han hadde en årlig pensjon på 666 rdl. 64 sk. Han bodde i Urgata i Stavanger, som losjerende enkemann hos Johan Jacob Benetter.[3] Han døde i Stavanger den 22. mai 1803.

Referanser

  1. Scheel 2011: 15.6.
  2. Scheel 2011: 15.4.
  3. Friderich Otto Scheel i folketelling 1801 for Stavanger prestegjeld fra Digitalarkivet.

Litteratur

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket
    Elgvin, Johannes: «En by i kamp: Stavanger bys historie 1536-1814» (1956).
  • Rostrup, Randi: «Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd», i: Genealogen nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-30.
  • Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv», 3. utgave, år 2011, kap. 15: «Dorothea og Friderich Otto Scheel», s. 15.1–15.10-b.

Eksterne lenker