Frederik Otto von Rappe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(La til fødsels- og dødsår.)
m (Opprydning, fjerning av urelevante elementer. Røkt av noter.)
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Frederik Otto von Rappe]]''' (født [[3. oktober]] [[1679]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[2. desember]] [[1758]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750.
'''[[Frederik Otto von Rappe]]''' (født [[3. oktober]] [[1679]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[2. desember]] [[1758]] i [[København]]) var stiftamtmann i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750.


Han var sønn av kommandant på [[Fredriksten festning]] [[Joachim Caspar von Rappe]] og NN v. Winterfeldt.  
==Lov og virke==
Frederik Ottos far var kommandant på [[Fredriksten festning]] [[Joachim Caspar von Rappe]]. Moren hadde etternavn v. Winterfeldt.  


Den 16. juni 1728 ble han gift med Dorthe eller [[Dorothea Gjords]], datter av handelsmann og assessor Gjord eller [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]] (1651-1720) og Elisabeth [[Thrane]] (egentlig Trane) (1650–1713).  
Den 16. juni 1728 ble han gift med [[Dorothea Gjords]] (1686-), datter av handelsmann og justisråd  [[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen (1651-1720)]] og Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713).  


Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 ble han overpresident i København fra 1750 til 1754.  
Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 ble han overpresident i København fra 1750 til 1754.  


von Rappe ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1740, [[geheimeråd]] i 1747 og generalløytnant i 1752. I sistnevnte år mottok han også L'Union parfaite.
von Rappe ble [[Dannebrogsordenen|ridder av Dannebrogen]] i 1740, [[geheimeråd]] i 1747. I 1752 ble han generalløytnant, og mottok også den danske troskapsordenen, ''L'Union parfaite''.


På slaegtogdata.dk (se lenke nedenfor under „Kilder“) diskuteres hans herkomst, og han nevnes som sønnesønn av «Hans Georg (Jürgen) von Rappe til Weselin (ca. 1611–ca. 1698)», sønn av Caspar v. R., nevnt 1613, 1620 og 1623, sønn av Burchard v. R., født ca. 1522, død før 1585, fogd og amtmann i Sternberg, sønn av Hans v. Rappe.  
==Slektsforhold==
På slaegtogdata.dk (se lenke nedenfor under „Kilder“) diskuteres herkomsten til Frederik Otto von Rappe. Han nevnes som sønnesønn av «Hans Georg (Jürgen) von Rappe til Weselin (ca. 1611–ca. 1698)», sønn av Caspar von Rappe, nevnt 1613, 1620 og 1623, sønn av Burchard von Rappe, født ca. 1522, død før 1585, fogd og amtmann i Sternberg, sønn av Hans von Rappe.  


Dette er antagelig nesten riktig. Sammenholdes nemlig disse opplysninger med Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 47ff, stamtavle over slekten Grote, så er det tydelig, at faren til Joachim Caspar (evt. Casper Jochum) v. Rappe (ca. 1640 Mecklenburg-99), må være identisk med Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf [til] Beselin erbgesessen», altså til Beselin, ikke «Weselin», og nevnt i 1637 og 1651. Han var ifølge Möhlmanns oppstilling en yngre bror av Burchard (!) Christian R., nevnt 1637, og brødrenes søster var Margarete Rappe, 1637 «Klosterjungfrau» til Dobbertin. 1638 solgte disse tre søsken sin åttendedel av Oberwarnow. Slekten v. Rappes bosted lå altså et par km sydøst for Rostock i distriktet Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern.  
Dette er antagelig nesten riktig. Sammenholdes nemlig disse opplysninger med Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 47ff, stamtavle over slekten Grote, så er det tydelig, at faren til Joachim Caspar (evt. Casper Jochum) v. Rappe (ca. 1640 Mecklenburg-99), må være identisk med Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf [til] Beselin erbgesessen», altså til Beselin, ikke «Weselin», og nevnt i 1637 og 1651. Han var ifølge Möhlmanns oppstilling en yngre bror av Burchard (!) Christian R., nevnt 1637, og brødrenes søster var Margarete Rappe, 1637 «Klosterjungfrau» til Dobbertin. 1638 solgte disse tre søsken sin åttendedel av Oberwarnow. Slekten v. Rappes bosted lå altså et par km sydøst for Rostock i distriktet Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern.  


Søskenflokkens foreldre var Caspar Rappe og 1. hustru NN Gentschow, nevnt 1598 og antagelig død før nettopp 1613. Hun var en datter av Christopher Gentschow (+ 1588), «Nobilis auf Dewitz», immatr. Rostock 1556, rådmann i Rostock 1676, og (gift før 17. sept. 1574) Anna Grote, dtr. av Johann Grote (+ 1602 eller 1603), civis primus et patricius, kledeshandler («wandschneider»), forstander for St. Georg, og (~ 1575) Agnete Burenius (1547-1611), dtr. av professor Arnold [[Burenius]] (1485-1566), venn av [[Philipp Melanchton]] og [[Martin Luther]], og Anna Schröder: se [[Burenius (utdypende artikkel)]].  
Søskenflokkens foreldre var Caspar Rappe og 1. hustru NN Gentschow, nevnt 1598 og antagelig død før nettopp 1613. Hun var en datter av Christopher Gentschow (+ 1588), «Nobilis auf Dewitz», immatrikulert i Rostock i 1556 og rådmann i Rostock 1676, og (gift før 17. sept. 1574) med Anna Grote, dtr. av Johann Grote (+ 1602 eller 1603), civis primus et patricius, kledeshandler («wandschneider») og forstander for St. Georg, og (~ 1575) Agnete Burenius (1547-1611), en dtr. av professor Arnold [[Burenius]] (1485-1566) - en venn av [[Philipp Melanchton]] og [[Martin Luther]] - og Anna Schröder: Se [[Burenius (utdypende artikkel)]].  
 
==Kilder==
==Kilder==
* Lenke til diskusjon «von Rappe»:  
* Lenke til diskusjon «von Rappe»:  
Linje 20: Linje 23:
https://de.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)
https://de.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)
* Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), hvor  - foruten stamtavlen «Grote» s. 47ff - også en stamtavle på s. 14 over slekten [[Burenius]]. - Ovennevnte Agnete Grote født Burenius var en søster av Elisabeth Buren(ius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (~ 2° Anna Horstmann fra Lübeck), født i Hamburg i 1547 som sønn av legen Jacob B. og Francisca Nigroni (Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom Jacob jr. til Rostock. Han ble «Juris consultus», så professor i Rostock fra 1574 til 1598. Så mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester.
* Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), hvor  - foruten stamtavlen «Grote» s. 47ff - også en stamtavle på s. 14 over slekten [[Burenius]]. - Ovennevnte Agnete Grote født Burenius var en søster av Elisabeth Buren(ius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (~ 2° Anna Horstmann fra Lübeck), født i Hamburg i 1547 som sønn av legen Jacob B. og Francisca Nigroni (Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom Jacob jr. til Rostock. Han ble «Juris consultus», så professor i Rostock fra 1574 til 1598. Så mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester.
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008. S. 59f: «Neste ekstraskattemanntall er fra 1743, nær slutten av avhandlingens undersøkelsesperiode. Oldenborgerstaten krevde dette året inn en ekstraordinær formueskatt, koppskatt, hesteskatt og karosseskatt... / ... / Skattemanntallet viser at de rikeste i Christiania i overveiende grad var kjøpmenn...Hvis vi også tar med sosiale faktorer som embete og rangtitler kommer en rekke offiserer og embedsmenn, som ikke hadde formue over 1000 rd, med i elitegruppen. Dette endrer bildet noe, antallet medlemmer av [s. 60:] eliten stiger [fra 1699] til 100 [i 1743]. Kjøpmannsstanden er fortsatt den største enkeltgruppen blant eliten med knapt en tredjedel (32 %), men de er langt fra så dominerende som i 1683 og 1699...Denne klare oppdelingen i grupper fordunkles av at mange embetsmenn drev med handel ved siden av, med rådmennene og særlig trelasthandler og lagmann etatsråd [[Peter Vogt]] i spissen. / Det var dessuten fem adelige i byen [Christiania], alle høyere offiserer eller offisersenker. Den fremste av dem var også sivil embedsmann, nemlig stiftamtmann Friderich Otto von Rappe, gift med en av Gjord Andersens døtre. Han hadde fått en betydelig arv med henne, men svigerfarens omfattende næringsvirksomhet var for lengst likvidert.» Se [[Giord Andersen (1651–1720)]].  
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008. S. 59.
* {{Weidling 2000}}, s. 269.
* {{Weidling 2000}}, s. 269.



Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 22:36

Frederik Otto von Rappe (født 3. oktober 1679 i Fredrikshald, død 2. desember 1758 i København) var stiftamtmann i Akershus stiftamt fra 1740 til 1750.

Lov og virke

Frederik Ottos far var kommandant på Fredriksten festning Joachim Caspar von Rappe. Moren hadde etternavn v. Winterfeldt.

Den 16. juni 1728 ble han gift med Dorothea Gjords (1686-), datter av handelsmann og justisråd Giord Andersen (1651-1720) og Elisabeth Thrane (1650–1713).

Han ble offiser i 1699, med generalmajors grad fra 1735. I 1736 var han kommissær ved grensereguleringa. Etter å ha vært stiftamtmann i Akershus 1740–1750 ble han overpresident i København fra 1750 til 1754.

von Rappe ble ridder av Dannebrogen i 1740, geheimeråd i 1747. I 1752 ble han generalløytnant, og mottok også den danske troskapsordenen, L'Union parfaite.

Slektsforhold

På slaegtogdata.dk (se lenke nedenfor under „Kilder“) diskuteres herkomsten til Frederik Otto von Rappe. Han nevnes som sønnesønn av «Hans Georg (Jürgen) von Rappe til Weselin (ca. 1611–ca. 1698)», sønn av Caspar von Rappe, nevnt 1613, 1620 og 1623, sønn av Burchard von Rappe, født ca. 1522, død før 1585, fogd og amtmann i Sternberg, sønn av Hans von Rappe.

Dette er antagelig nesten riktig. Sammenholdes nemlig disse opplysninger med Gerd Möhlmann: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), s. 47ff, stamtavle over slekten Grote, så er det tydelig, at faren til Joachim Caspar (evt. Casper Jochum) v. Rappe (ca. 1640 Mecklenburg-99), må være identisk med Hans Jürgen Rappe, «Junker, auf [til] Beselin erbgesessen», altså til Beselin, ikke «Weselin», og nevnt i 1637 og 1651. Han var ifølge Möhlmanns oppstilling en yngre bror av Burchard (!) Christian R., nevnt 1637, og brødrenes søster var Margarete Rappe, 1637 «Klosterjungfrau» til Dobbertin. 1638 solgte disse tre søsken sin åttendedel av Oberwarnow. Slekten v. Rappes bosted lå altså et par km sydøst for Rostock i distriktet Ludwigslust-Parchim i Mecklenburg-Vorpommern.

Søskenflokkens foreldre var Caspar Rappe og 1. hustru NN Gentschow, nevnt 1598 og antagelig død før nettopp 1613. Hun var en datter av Christopher Gentschow (+ 1588), «Nobilis auf Dewitz», immatrikulert i Rostock i 1556 og rådmann i Rostock 1676, og (gift før 17. sept. 1574) med Anna Grote, dtr. av Johann Grote (+ 1602 eller 1603), civis primus et patricius, kledeshandler («wandschneider») og forstander for St. Georg, og (~ 1575) Agnete Burenius (1547-1611), en dtr. av professor Arnold Burenius (1485-1566) - en venn av Philipp Melanchton og Martin Luther - og Anna Schröder: Se Burenius (utdypende artikkel).

Kilder

  • Lenke til diskusjon «von Rappe»:

https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=59132.0

  • Lenke til tysk Wikipedia-artikkel om elva Warnow (med kart):

https://de.wikipedia.org/wiki/Warnow_(Fluss)

  • Möhlmann, Gerd: «Geschlechter der Hansestadt Rostock im 13.-18. Jahrhundert» (1975), hvor - foruten stamtavlen «Grote» s. 47ff - også en stamtavle på s. 14 over slekten Burenius. - Ovennevnte Agnete Grote født Burenius var en søster av Elisabeth Buren(ius) (+ 1583) ~ 1564 Jacob Bording (~ 2° Anna Horstmann fra Lübeck), født i Hamburg i 1547 som sønn av legen Jacob B. og Francisca Nigroni (Negrone) av patrisierslekt fra Genova. 14 år gammel kom Jacob jr. til Rostock. Han ble «Juris consultus», så professor i Rostock fra 1574 til 1598. Så mecklenburgsk kansler. Etter 1583 dro han til Lübeck, hvor han ble borgermester.
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo 2008. S. 59.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 269.