Frederik Rode (1800–1883): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1877 fikk plassen ved krysset [[Rathkes gate]]/[[Verksgata (Oslo)|Verksgata]] navnet [[Rodes plass]] etter ham. | I 1877 fikk plassen ved krysset [[Rathkes gate]]/[[Verksgata (Oslo)|Verksgata]] navnet [[Rodes plass]] etter ham. | ||
I 1965 ble [[Fredrik Rodes veg]] i [[Skien kommune]] oppkalt etter ham. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 13. okt. 2019 kl. 11:08
Frederik Rode (født 23. september 1800 i København, død 24. oktober 1883 i Kristiania) var en prest og stortingsmann.
Han var sønn av offiseren Hans Henrich Rode fra Østfold og ble i født i København mens faren tjenestegjorde der. Hans mor, Charite Nicoline, skal ha vært uekte datter av arveprins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik.
I 1812 kjøpte Hans Henrich Rode Søndre Hellerud gård i Aker og Frederik Rode vokste deretter opp her.
Han var sogneprest i Talvik 1826–33, deretter i Gjerpen, 1854–59 stiftsprost i Oslo, sogneprest i Lier til 1875.
1833 møtte han på Stortinget som representant for Finmarkens amt.
Han ga i 1842 ut Optegnelser fra Finmarken som er et verdifullt bidrag til litteraturen om Finnmark.
Rodeløkka
Utdypende artikkel: Rodeløkka
Rode kjøpte i 1854, mens han var stftsprost i Christiania, en del på 13 dekar av eiendommen Dælenenga. Han fikk flyttet et lite hus fra Gjerpen til området. Eiendommen ble senere solgt til Hans Olsen fra Vågå som utparsellerte den. Området ble en tid kalt Vågeby etter ham, men etter hvert ble Rodeløkka det offisielle navnet.
I 1877 fikk plassen ved krysset Rathkes gate/Verksgata navnet Rodes plass etter ham.
I 1965 ble Fredrik Rodes veg i Skien kommune oppkalt etter ham.