Fredrik Daniel Werenskiold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Fredrik Daniel Werenskiold, portrett malt av sønnen Erik Werenskiold.

Fredrik Daniel Werenskiold (født 24. februar 1800, død 9. mai 1887) var kaptein og kommandant på Kongsvinger festning fra 1859. Foruten sin militære karriere var han også engasjert i lokalpolitikk: Han var ordfører i Vinger i åra 1856-1859, og initiativtakeren til å opprette Aurskog sparebank.

Familie

Werenskiold ble født på setegarden Kjølberg i Onsøy, og var sønn av major Jens Werenskiold (1763-1858) og 1. hustru (og søskenbarn) Frederikke Barbara Broch (1765-1801). Han giftet seg i 1847 med Jensine Magdalene Ebeltoft (1815 Tromsø-1900 Christiania). Barn:

  1. Jens Andreas Werenskiold, født 1850, sakfører i Kongsberg.
  2. Frederik Werenskiold født ca 1852.
  3. Julius Werenskiold født ca 1854.
  4. Erik Werenskiold, født 1855, død 1938, maler.
  5. Nanna Werenskiold født ca 1858.
  6. Nils Werenskiold født ca 1860.

Virke

Werenskiold ble sekondløytnant 1817 i det Søndenfjeldske Infanteriregiment, og ble premierløytnant i 1828. I 1844 ble han kaptein og sjef for Romerikske divisjon med standkvarter på garden Vestre Svarstad i Blaker, som han hadde kjøpt i 1836. Mens han var bosatt i Blaker, var han medlem av herredsstyret i Aurskog kommune. Han tok dessuten initiativ til å opprette Aurskog sparebank, som han grunnla sammen med Hans Paulsen Nordbye (1816-1853), Peder Mork (født 1804) og sokneprest Lorentz Wittrup Schønheyder.

Werenskiold flyttet fra Blaker til Vinger 1847: I 1846 var han blitt sjef for Solørske kompani, og 1852 ble han sjef for Vingerske kompani. Mens han bodde i Vinger var han ordfører der 1855-1859, samt varaordfører 1853-1854. [1] Han bodde på garden Gumpungrud (Granli) i Vinger (10/1) fram til han ble kommandant på Kongsvinger festning i 1859.[2] Der var han fram til han søkte avskjed i 1878.

Fotnoter

  1. Lillevold 1965, side 272.
  2. Lillevold 1972, side 285.

Litteratur

Lenker