Fredrik Ferdinand Hausmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Kildene bruker ikke predikatet)
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Fredrik Ferdinand Hausmann]]''' (født [[8. mars]] [[1693]] i [[Christiania]], død [[21. mars]] [[1757]] samme sted) var offiser, forretningsdrivende, og legatstifter.
'''[[Fredrik Ferdinand Hausmann]]''' (født [[8. mars]] [[1693]] i Christiania, død [[21. mars]] [[1757]] samme sted) var offiser, forretningsdrivende, og legatstifter.


== Familie ==
== Familie ==
Han var sønn av den tyskfødte offiseren [[Caspar Hermann von Hausmann (1653–1718)|Caspar Hermann von Hausmann]] (1653–1718), som kom til Norge i 1680, og [[Karen Toller]].
Han var sønn av den tyskfødte offiseren [[Caspar Herman Hausmann]] (1653–1718), som kom til Norge i 1680, og [[Karen Toller]] (1662-1742).


Han ble gift 29. desember 1721 med [[Hedvig Cathrine Werenskiold (1702–1749)|Hedvig Cathrine Werenskiold]] (1702–1749), datter av [[konferensråd]] [[Niels Wernersen Werenskiold]] og [[Elisabeth de Tonsberg (d. 1742)|Elisabeth de Tonsberg]]. De var barnløse.
Han ble gift 29. desember 1721 med [[Hedvig Cathrine Werenskiold (1702–1749)|Hedvig Cathrine Werenskiold]] (1702–1749), datter av [[konferensråd]] [[Niels Wernersen Werenskiold]] og [[Elisabeth de Tonsberg (d. 1742)|Elisabeth de Tonsberg]]. De var barnløse.


== Militær karriere ==
== Militær karriere ==
Bare åtte år gammel ble Frederik Ferdinand Hausmann utnevnt til [[fenrik]] ved Prins Christians Regiment. Etter at ha tilbragt et års tid på kadettskolen Det kgl. ridderlige akademi i [[København]], ble han i [[1710]] [[kaptein]] ved [[Frederik Christopher de Cicignon]]s «gevorbne» (vervede) regiment.
Som kaptein deltok han i [[store nordiske krig]] i [[Norge]], og særlig i forsvaret av [[Frederikshald]] i [[1718]] under [[det andre Norgesfelttoget]]. I [[1719]] ble han kompagnichef ved [[Grenader|Grenaderkorpset]] i [[København]].
I 1720 ble Hausmann [[oberstløytnant]] ved [[Akershusiske regiment]]. 
Så langt hadde han avansert meget raskt i det militære, men hans videre militære løpebane vitner om at hans far og hans høye beskyttere var døde og ikke lenger kunne hjelpe ham å klatre på den militære rangstigen. I [[1732]] ble han [[oberst]] og sjef for regimentet i Christiania. I [[1745]] ble han [[generalmajor]] med ansiennitet fra [[1742]], og i [[1748]] ble han gitt avskjed etter fem dager tidligere, [[12. april]], å ha blitt utnevnt til [[generalløytnant]].
Han ble i 1749, året etter han gikk av som offiser, utnevnt til [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]].


== Eiendommer ==
== Eiendommer ==
Medeier i [[Eidsfoss jernverk]] i årene 1742 til 1753, som hadde blitt etablert av hans far i 1697.
Medeier i [[Eidsfoss jernverk]] i årene 1742 til 1753, som hadde blitt etablert av hans far i 1697.


Han kjøpte den eiendommen som av en senere eier skulle få navnet[[Mangelsgården]] av [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Hausmann anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget ble det en periode dyrket både appelsiner og laurbær. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og da kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Men denne eiendommen fulgte også området som skulle bli løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]].
Han kjøpte den eiendommen som av en senere eier skulle få navnet [[Mangelsgården]] av [[Hans Ernst von Tritzschler]]. Hausmann anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget ble det en periode dyrket både appelsiner og laurbær. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Men denne eiendommen fulgte også området som skulle bli løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]].
 
1749 utnevnt til [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrog]].


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==

Sideversjonen fra 17. des. 2018 kl. 13:22

Fredrik Ferdinand Hausmann (født 8. mars 1693 i Christiania, død 21. mars 1757 samme sted) var offiser, forretningsdrivende, og legatstifter.

Familie

Han var sønn av den tyskfødte offiseren Caspar Herman Hausmann (1653–1718), som kom til Norge i 1680, og Karen Toller (1662-1742).

Han ble gift 29. desember 1721 med Hedvig Cathrine Werenskiold (1702–1749), datter av konferensråd Niels Wernersen Werenskiold og Elisabeth de Tonsberg. De var barnløse.

Militær karriere

Bare åtte år gammel ble Frederik Ferdinand Hausmann utnevnt til fenrik ved Prins Christians Regiment. Etter at ha tilbragt et års tid på kadettskolen Det kgl. ridderlige akademi i København, ble han i 1710 kaptein ved Frederik Christopher de Cicignons «gevorbne» (vervede) regiment.

Som kaptein deltok han i store nordiske krig i Norge, og særlig i forsvaret av Frederikshald i 1718 under det andre Norgesfelttoget. I 1719 ble han kompagnichef ved Grenaderkorpset i København.

I 1720 ble Hausmann oberstløytnant ved Akershusiske regiment.

Så langt hadde han avansert meget raskt i det militære, men hans videre militære løpebane vitner om at hans far og hans høye beskyttere var døde og ikke lenger kunne hjelpe ham å klatre på den militære rangstigen. I 1732 ble han oberst og sjef for regimentet i Christiania. I 1745 ble han generalmajor med ansiennitet fra 1742, og i 1748 ble han gitt avskjed etter fem dager tidligere, 12. april, å ha blitt utnevnt til generalløytnant.

Han ble i 1749, året etter han gikk av som offiser, utnevnt til ridder av Dannebrog.

Eiendommer

Medeier i Eidsfoss jernverk i årene 1742 til 1753, som hadde blitt etablert av hans far i 1697.

Han kjøpte den eiendommen som av en senere eier skulle få navnet Mangelsgården av Hans Ernst von Tritzschler. Hausmann anla en hage med fiskedammer, paviljonger og nyttevekster. Foran hovedbygget ble det en periode dyrket både appelsiner og laurbær. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong Fredrik V bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Men denne eiendommen fulgte også området som skulle bli løkkeeiendommen Ankerløkken.

Ettermæle

Han døde barnløs og etterlot seg flere legater til byens fattigstiftelser.

Hausmanns gate i Oslo er oppkalt etter ham og ble lagt gjennom løkkeeiendommen Ankerløkken. Også Hausmannsområdet og Hausmanns bru har navn etter ham.

Kilder