Fredrik Fischer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Fredrik (Lauritz) Fischer (født 1856 på Hamar, død 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.

Fischer var født på Hamar, men etablerte tidlig i 1880-åra kolonial- og manufakturforretning i nabobyen Gjøvik. Fischer fikk handelsborgerskap i 1881. Ifølge 1885-folketellinga var han bosatt i Storgata 21. Forretningen kan også ha ligget der.

I 1888 begynte han å sage bord på tomta der Hoffsaga tidligere holdt til. I 1894 bygde han ei ny dampsag nord for den gamle, og virksomheten vokste snart til 30-40 mann. I 1890-åra var Gjøvik i kraftig vekst, fordi Stortinget hadde vedtatt at Gjøvikbanen skulle bygges. Markedet for Fischers produkter var derfor stort.

Etter Fischers død i 1915 tok svigersønnen A. Clifton over drifta. Firmaet gikk i 1927 konkurs, men to år seinere videreførte det nystarta selskapet Gjøvik Bruk sagbruksvirksomheten.


Den borgerlige Fischer-familien

Fischer var gift med Anna Cat(h)arina Løken, født 1860 i Åmot. I 1900 hadde de tre døtre som bodde hjemme. Ei fjerde datter, Margit, var født i 1883. Gjøvik var rundt forrige århundreskifte regna som en utprega arbeiderby, med små klasseforskjeller. Men Ficher-familien var utvilsomt en del av det borgerskapet som mjøsbyen tross alt hadde. Fredrik og Anna Catharina Fischer arrangerte borgerball sammen med bl.a doktor Marcussen, støyperieier Anders Østbye og konene deres. Ficher-døtrene gikk på privatskolen på Ynglingen. Familiene Fischer, Østbye og Marcussen var de første i byen som fikk elektrisk komfyr. Dette skal ha vært i 1913 eller 1914. Komfyren var amerikansk og het Hot Point! Mens gjøvikfolk flest prata lett modifisert vardalsdialekt, var fru Fischer også i språkvegen blant "de fine". Noen arbeiderunger skal på en søndag ha spurt henne om "hu hadde vøri i kjerka". Svaret var at "nu har jeg været i kirken".

Lik mange andre velstående borgere på Gjøvik hadde Fischer en gard litt utafor byen. I 1902 makeskifta han Sveen i Fåberg med Vårnes i Vardal, ca. 3 km sør for Gjøvik. Klokketårnet på stabburet, med initialene F. F., vitner om Fischers tid på Vårnes. I 1909 solgte han garden videre til Henrik J. Børstad.

I dagens Gjøvik (2010) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers vegEngelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket.


Kilder og litteratur