Fredrik Langes gate 16: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Lagt til 1885)
m (Lagt til folketelling 1891, adressebøker 1946 og 62 + ajourførte opplysninger)
Linje 13: Linje 13:


I 1885: Smedmester Anton Ludvig Klæboe med kona Clara Pauline (f. Falck) og seks barn, smedsvenn Jørgen Caroliusen, lærlingene Carl Johansen, Johan Hansen og Stasius Strømsted, tjenestepike Laurine Olsen, smedsvenn med fattigunderstøttelse Hans Olsen.
I 1885: Smedmester Anton Ludvig Klæboe med kona Clara Pauline (f. Falck) og seks barn, smedsvenn Jørgen Caroliusen, lærlingene Carl Johansen, Johan Hansen og Stasius Strømsted, tjenestepike Laurine Olsen, smedsvenn med fattigunderstøttelse Hans Olsen.
I 1891: Anton Klæbo med kona Klara, seks barn og tjenestefolkene Indiana Jensen, Ragnvald Schjølberg, Hans Hansen og Hans Antonsen, samt Karl Schjølberg og Lars Klæbo.


Klæboes verksted måtte slutte i 1895.
Klæboes verksted måtte slutte i 1895.
Linje 34: Linje 36:
Skjøte fra Bertha Kristensens dødsbo til Agnes Arntzen, i 1954. Hun solgte videre til firma Tinus Aune samme år.
Skjøte fra Bertha Kristensens dødsbo til Agnes Arntzen, i 1954. Hun solgte videre til firma Tinus Aune samme år.


Tinus Aune (f. 1872) hadde åpnet slakterforretning her før han døde i 1942. Forretningen ble drevet av Ole Ingvald Aune på 1950-tallet og da han døde i 1957 gikk hjemmelen over til Solveig Aune, Sofie Witting og Odd Erling Tinus Aune. – Medarvingene solgte sine andeler tin Solveig Aune.
Tinus Aune (f. 1872) hadde åpnet slakterforretning her før han døde i 1942.  
 
Huseier Bertha Kristensen, «Koldkjøkkenet» delikatesseforretning (Jenny Jensen), lærer Johan Oskar Hustad, arbeider Arne Theodorsen, (1946).
 
Forretningen ble drevet av Ole Ingvald Aune på 1950-tallet og da han døde i 1957 gikk hjemmelen over til hustruen Solveig Aune, Sofie Witting og sønnen Odd Erling Tinus Aune. – Medarvingene solgte sine andeler tin Solveig Aune.


Forretningen ble drevet videre av datteren, Solveig Aune, (f. 1896), hennes bror Ole Aune (f.1892) og en ny generasjon Tinus Aune: pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, helt opp til ca. 1982.
Tinus Aune A/S, pølsefabrikk, kjøttforretning, fetevarer, delikatesser, skipsproviant, en gr. og det., (1961).
 
Forretningen ble drevet videre av Odd Erling Tinus Aune (1918-1978), etter hans død drev hans kone en kort tid videre sammen med sin stesvigermor, Solveig Aune.
 
Tinus Aune: pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, helt opp til ca. 1982.
 
Solveig Aune bodde i huset til sin død i 1982.  


Tinus Aune døde i 1980 og ektefellen Agnes og sønnen Jan Tinua Aune overtok hjemmelen.
Tinus Aune døde i 1980 og ektefellen Agnes og sønnen Jan Tinua Aune overtok hjemmelen.
Solveig Aune bodde i huset ennå i 1982.


== Brødrene Ingebrigtsen ==
== Brødrene Ingebrigtsen ==
Linje 59: Linje 69:
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
* Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-

Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 13:56

Mal:Thumb høyre

Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.

Fredrik Langes gate 16 i Tromsø er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann. Matrikkelnr. 165 omfattet opprinnelig dagens Fredrik Langes gate 16 og 18, samt Bankgata 11. For eiendommens tidlige historie, se Fredrik Langes gate 18.

I 1857 solgte foged M.N. Drejer 16 alen og 42 alen av grunden i matr.nr. 165 til smed Niels Johannesen. - Denne eiendommen ble skilt ut og utgjorde matr.nr. 165b = Fr. Langes gate 16.

Smed Klæboe

Den dyktige smed Lars Klæboe skal ha hatt smie her fra 1831.(Ytreberg) Sønnen Anton Klæboe, født 1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med «Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,» (1869).

Skjøte fra Nils Johannesen til Anton Klæboe, 1861.

I 1885: Smedmester Anton Ludvig Klæboe med kona Clara Pauline (f. Falck) og seks barn, smedsvenn Jørgen Caroliusen, lærlingene Carl Johansen, Johan Hansen og Stasius Strømsted, tjenestepike Laurine Olsen, smedsvenn med fattigunderstøttelse Hans Olsen.

I 1891: Anton Klæbo med kona Klara, seks barn og tjenestefolkene Indiana Jensen, Ragnvald Schjølberg, Hans Hansen og Hans Antonsen, samt Karl Schjølberg og Lars Klæbo.

Klæboes verksted måtte slutte i 1895.

Antons kone, Klara Klæboe, født 1842, åpnet pensjonat i 1903. Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904.

I 1900 kom trønderen Thorvald Moe til byen og begynte «kopperslager & rørarbeider-verksted» her. Han flyttet videre til Strandgata 39a i 1904.

Auksjonsskjøte til fru Bertha Kristensen, frasolgt A. Klæboe, 1908.

I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen.

I 1916 drev Berta Kristensen (født 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken»

Kontrakt hvorved fru Bertha Kristensen selger til Tromsø Privatbank (i Bankgata 11) et stykke grunn omkr. 3x10 meter, i 1920.

Kontrakt på kjøp på avbetaling mellom B. Kristensen og Tromsø Elektrisitetsverk om elektrisk installasjon, 1938.

Tinus Aune

Skjøte fra Bertha Kristensens dødsbo til Agnes Arntzen, i 1954. Hun solgte videre til firma Tinus Aune samme år.

Tinus Aune (f. 1872) hadde åpnet slakterforretning her før han døde i 1942.

Huseier Bertha Kristensen, «Koldkjøkkenet» delikatesseforretning (Jenny Jensen), lærer Johan Oskar Hustad, arbeider Arne Theodorsen, (1946).

Forretningen ble drevet av Ole Ingvald Aune på 1950-tallet og da han døde i 1957 gikk hjemmelen over til hustruen Solveig Aune, Sofie Witting og sønnen Odd Erling Tinus Aune. – Medarvingene solgte sine andeler tin Solveig Aune.

Tinus Aune A/S, pølsefabrikk, kjøttforretning, fetevarer, delikatesser, skipsproviant, en gr. og det., (1961).

Forretningen ble drevet videre av Odd Erling Tinus Aune (1918-1978), etter hans død drev hans kone en kort tid videre sammen med sin stesvigermor, Solveig Aune.

Tinus Aune: pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, helt opp til ca. 1982.

Solveig Aune bodde i huset til sin død i 1982.

Tinus Aune døde i 1980 og ektefellen Agnes og sønnen Jan Tinua Aune overtok hjemmelen.

Brødrene Ingebrigtsen

I 1982 tok Brødrene Ingebrigtsen over med Kjøttbutikken, kalt Nye Kjøttbutikken A/S i 1986.

Bakehuset Conditori og Bakeri A/S, hadde utsalg her i 1982/99), Eir fysioterapi, (1982/90), Narvesenbutikk, (1990/96)

I 2012 klesforretningen Zappa.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Arne-Tinus Aune Austad (Om Tinus Austad).
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.