Fredrik Langes gate 16: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lagt til bilde)
Linje 2: Linje 2:


== Smed Klæboe ==
== Smed Klæboe ==
[[Fil:Fr. Langes gate 16-18.jpg|Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.|thumb]]
Den dyktige smed [[Lars Klæboe]] hadde smie her fra 1831.
Den dyktige smed [[Lars Klæboe]] hadde smie her fra 1831.
Sønnen Anton Klæboe, f.1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med ”Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,” (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895.
Sønnen Anton Klæboe, f.1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med ”Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,” (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895.

Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 09:20

Fredrik Langes gate 16 er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann.

Smed Klæboe

Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.

Den dyktige smed Lars Klæboe hadde smie her fra 1831. Sønnen Anton Klæboe, f.1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med ”Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,” (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895. Antons kone, Klara Klæboe, f.1842, åpnet pensjonat i 1903. Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904.

I 1900 kom trønderen Thorvald Moe til byen og begynte ”kopperslager & rørarbeider-verksted” her. Flyttet videre til Strandgata 39a i 1904.

I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen.

I 1916 drev Berta Kristensen (f. 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken»

Tinus Aune

Tinus Aune, f. 1872, drev slakterforretning i Sjøgata 11 og hadde åpnet butikk her før han døde i 1942. Den ble drevet videre av datteren, Solveig Aune, (f. 1896), hennes bror Ole Aune (f.1892) og en ny generasjon Tinus Aune: pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, helt opp til ca. 1982. Solveig Aune bodde i huset ennå i 1982.

Brødrene Ingebrigtsen

I 1982 hadde Brødrene Ingebrigtsen overtatt med Kjøttbutikken, kalt Nye Kjøttbutikken A/S i 1986. De flyttet senere til Kirkegata 12, hvor de i 2012 driver under navnet Søstrene Ingebrigtsen. Bakehuset Conditori og Bakeri A/S, hadde utsalg her i 1982/99), Eir fysioterapi, (1982/90), Narvesenbutikk, (1990/96)

I 2012 klesforretningen Zappa.

Kilder

  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.