Fredrik Langes gate 16

Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.

Mal:Thumb høyre Fredrik Langes gate 16 i Tromsø er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann. Matrikkelnr. 165 omfattet opprinnelig dagens Fredrik Langes gate 16 og 18, samt Bankgata 11. For eiendommens tidlige historie, se Fredrik Langes gate 18.

I 1857 solgte foged M.N. Drejer 16 alen og 42 alen av grunden i matr.nr. 165 til smed Niels Johannesen. - Denne eiendommen ble skilt ut og utgjorde matr.nr. 165b = Fr. Langes gate 16.

Smed Klæboe

Den dyktige smed Lars Klæboe skal ha hatt smie her fra 1831.(Ytreberg) Sønnen Anton Klæboe, født 1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med «Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,» (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895.

Skjøte fra Nils Johannesen til Anton Klæboe, 1861.

Antons kone, Klara Klæboe, født 1842, åpnet pensjonat i 1903. Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904.

I 1900 kom trønderen Thorvald Moe til byen og begynte «kopperslager & rørarbeider-verksted» her. Han flyttet videre til Strandgata 39a i 1904.

Auksjonsskjøte til fru Bertha Kristensen, frasolgt A. Klæboe, 1908.

I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen.

I 1916 drev Berta Kristensen (født 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken»

Kontrakt hvorved fru Bertha Kristensen selger til Tromsø Privatbank (i Bankgata 11) et stykke grunn omkr. 3x10 meter, i 1920.

Kontrakt på kjøp på avbetaling mellom B. Kristensen og Tromsø Elektrisitetsverk om elektrisk installasjon, 1938.

Tinus Aune

Tinus Aune, (1872-1942), drev slakterforretning i Sjøgata 11 til sin død i 1942. Sønnen, Ole Ingvald Aune (1892-1957), overtok forretningen, men solgte den videre til sine fettere, Terje og Ingvald Aune. Selv reiste han til Oslo og åpnet butikk på Majorstua. Hjemlengselen ble imidlertid stor, han kom tilbake til Tromsø og åpnet forretningen "Tinus Aune" her. Da han døde i 1957 ble driften ble overtatt av sønnen Odd Erling Tinus Aune (1918-78). Ved Odd Erlings død drev enken videre en kort periode i samarbeid med sin ste-svigermor Solveig Skoppum Aune,(1895-1982), Odd Ingvald Aunes kone i hans andre ekteskap. - Forretningen "Tinus Aune": pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, ble drevet til ca. 1980.

Brødrene Ingebrigtsen

I 1982 hadde Brødrene Ingebrigtsen overtatt med Kjøttbutikken, kalt Nye Kjøttbutikken A/S i 1986. De flyttet senere til Kirkegata 12, hvor de i 2012 driver under navnet Søstrene Ingebrigtsen. Bakehuset Conditori og Bakeri A/S, hadde utsalg her i 1982/99), Eir fysioterapi, (1982/90), Narvesenbutikk, (1990/96)

I 2012 klesforretningen Zappa.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
• Arne-Tinus Aune Austad (Om Tinus Austad).