Fredrik Langes gate 16

Året er 1942 og det brenner i nr. 16. Tyske og norske brannmenn klarte i fellesskap å slokke brannen. Vi ser også Fr. Langes gt.18 og 20 og sparebankens bygg på hjørnet.

Mal:Thumb høyre Fredrik Langes gate 16 i Tromsø er et fint, lite trehus som har overlevd tidens tann. Matrikkelnr. 165 omfattet opprinnelig dagens Fredrik Langes gate 16 og 18, samt Bankgata 11. For eiendommens tidlige historie, se Fredrik Langes gate 18.

I 1857 solgte foged M.N. Drejer 16 alen og 42 alen av grunden i matr.nr. 165 til smed Niels Johannesen. - Denne eiendommen ble skilt ut og utgjorde matr.nr. 165b = Fr. Langes gate 16.

Smed Klæboe

Den dyktige smed Lars Klæboe skal ha hatt smie her fra 1831.(Ytreberg) Sønnen Anton Klæboe, født 1835, fortsatte i farens fotspor fra 1860 med «Handel med ferdiggjorte smedarbeider. 6 arbeidere,» (1869). Verkstedet måtte slutte i 1895.

Skjøte fra Nils Johannesen til Anton Klæboe, 1861.

Antons kone, Klara Klæboe, født 1842, åpnet pensjonat i 1903. Eid av sønnen Lars Klæboe i 1904.

I 1900 kom trønderen Thorvald Moe til byen og begynte «kopperslager & rørarbeider-verksted» her. Han flyttet videre til Strandgata 39a i 1904.

Auksjonsskjøte til fru Bertha Kristensen, frasolgt A. Klæboe, 1908.

I 1910 bodde tømmermann Jens og hotellvertinne Berta Kristensen m/familie her, det samme gjorde Richard Figenschou, lærerskoleelev Kristian Sundbye, agent C.A. Hagen og Sofus Larsen.

I 1916 drev Berta Kristensen (født 1862 i Målselv) fortsatt hotellet, hun eide huset i 1918 og drev kafé og pensjonat i hvert fall til 1946. I 1942 reklamerer et stort skilt over døren for «Koldkjøkken»

Kontrakt hvorved fru Bertha Kristensen selger til Tromsø Privatbank (i Bankgata 11) et stykke grunn omkr. 3x10 meter, i 1920.

Kontrakt på kjøp på avbetaling mellom B. Kristensen og Tromsø Elektrisitetsverk om elektrisk installasjon, 1938.

Tinus Aune

Skjøte fra Bertha Kristensens dødsbo til Agnes Arntzen, i 1954. Hun solgte videre til firma Tinus Aune samme år.

Tinus Aune (f. 1872) hadde åpnet slakterforretning her før han døde i 1942. Forretningen ble drevet av Ole Ingvald Aune på 1950-tallet og da han døde i 1957 gikk hjemmelen over til Solveig Aune, Sofie Witting og Odd Erling Tinus Aune. – Medarvingene solgte sine andeler tin Solveig Aune.

Forretningen ble drevet videre av datteren, Solveig Aune, (f. 1896), hennes bror Ole Aune (f.1892) og en ny generasjon Tinus Aune: pølsefabrikk, kjøttforretning, skipsproviant, helt opp til ca. 1982.

Tinus Aune døde i 1980 og ektefellen Agnes og sønnen Jan Tinua Aune overtok hjemmelen.

Solveig Aune bodde i huset ennå i 1982.

Brødrene Ingebrigtsen

I 1982 tok Brødrene Ingebrigtsen over med Kjøttbutikken, kalt Nye Kjøttbutikken A/S i 1986.

Bakehuset Conditori og Bakeri A/S, hadde utsalg her i 1982/99), Eir fysioterapi, (1982/90), Narvesenbutikk, (1990/96)

I 2012 klesforretningen Zappa.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogene for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
• Arne-Tinus Aune Austad (Om Tinus Austad).
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.