Fredrik Langes gate 9
Fredrik Langes gate 9a og b i Tromsø var to små forretningsgårder med leiligheter i 2. etasje. De gamle gårdene forsvant i brannen 7. april 1948, og i dag er nummer 9 del av en moderne forretningsgård.
.JPG)
.jpg)
I likhet med sine naboer, Fr. Langes gt. 7 og 11, ble nr. 9 utskilt fra matr.nr. 181, med hovedsete i Fr. Langes gate 15. Nr. 9a hadde matr.nr. 181f og nr. 9b hadde matr.nr. 181c.
Schumacher & Clodius
Didrik Cedorf Schumacher var født i Oldenburg i 1798. Han kom til Tromsø tidlig på 1820-tallet og fikk borgerbrev i 1829. Fra 1830-38 drev han handel i kompaniskap med Heinrich Clodius, født i Bremen i 1804, i ”Schumacher & Clodius”. De drev eksporthandel, bla. til Bremen, og noe skipsrederi. I 1838 sluttet Schumacher som kjøpmann og startet i stedet bakeri i gården nedenfor, Fr. Langes gate 7. Han skal ha vært en vel ansett mann i byen og innvalgt i bystyret. Han døde i 1871.
Etter at kompaniskapet ble oppløst, bygde Clodius sitt eget hus med forretning i Fredrik Langes gate 15, med brygge i Fredrik Langes gate 13(?).
J.H. Henriksen
Johan H. Henriksen, f. 1840, kom fra Fredriksvern og skal ha ført skip for M.W. Holmboe & Søn før han i 1862 startet en liten krambodhandel her. I 1869 har forretningen vokst: « J. H. Henriksen, kjøpmann og agent. Husholdnings- og vinhandel. Agentur, kommissions- og inkassoforretning. Dampskibsekspedition. Eksport av tran, dun, fjær, multegrøt, o.f.v.». Henriksen slo seg opp i storsildårene og på 70-tallet overtok han Storgata 87. familien bodde i Fredrik Langes gate 14 i 1865, flyttet så til Vestregate 25 (1875) før han bygde de storslåtte «Gyllenborg», Skolegata 38. Gikk første gang konkurs i 1878/79.
Skjøte fra H.D. Clodius til P.M. Hansen og E.I. Eriksen, 1871.
Kontrakt mellom Anton Næss og Jakob Aas samt E.I. Eriksen ang. bebyggelse av grunnen mellom Fr. Langes gt. 7 og 9a., bl.a. i ildebrannstilfelle, 1982. – Erklæring om ikke bebyggelse av et stykke mot Sjøgt. 13 og 15, 1873.
Oppmålings- og delingsforretning hvorved E.I. Eriksens andel fraskilles som Fr. Langes gt. 9a og P.M. Hansens beholder 9b, 1874.
Kjøpmann Erik Jørgen Eriksen med kona Goro og fem barn, i 1875.
Paul Figenschau
Paul Figenschau startet i 1864 manufaktur og kolonialhandel i Sjøgata 16. Han overtok her etter Henriksen og spesialiserte seg snart på turisthandel i sommersesongen, i likhet med sin nabo Claus Andersen i nr. 8-10.
Auksjonsskjøte til Paul Figenschou etter P.M. Hansen, 1883. Samme år overtok Figenschou 9a etter behandling i skifteretten av E.I. Eriksens bo.
I 1885 i 9a: Kjøpmann Paul Hansen Figenschau med pleiesønnen Carl Johan Figenschau, husbestyrerinne Anna Stoltenberg og tjenestepiken Gunda Hansen. I 1885 i 9b: Kjøpmann Peder Martin Hansen med kona Maren Elisabeth, handelsbetjent Bernhard Hansen, sypike (i Jullie Sannems moteforr.) Elise Marie Hansen, Maren Marthine Hansen.
Eid av Paul Figenschau i 1904, han døde i 1906. Ettersom Figenschau var ugift ble forretningen overtatt av hans førstemann i forretningen, Haakon Johansen. Han drev den videre som ”Paul Figenschous Efterfølger”. Johansen bodde i Storgata 6 i 1910.
Skifteskjøte fra Paul Figenschous bo til Haakon Johansen, 1907.
Erklæring fra H. Johansen, med samtykke fra magistrat, hvorved eiendommene slås sammen til Fr. Langes gate 9.
Fr. Langes gt. 9
Tannlege Niels Pedersen hadde praksis her i 1891-97. Da han døde ble han etterfulgt av Emil Vik.
I 1910 oppgir folketellingen at dette er forretningslokale og våningshus, men ingen navn.
I 1916 holdt disse til her: Paul Figenschous Eftf, ”spesialitet: isbjørnskinn”, enken Cecilie Johannesen samt montør Alexander Aug. og kona Ragna Fredrikke Madison.
I 1929 avgir Tromsø namsrett en erklæring om at eiendommen er solgt på tvangsauksjon. - Auksjonsskjøte til Tromsø Handels- og Privatbank, 1929.
I 1932 holdt Figenschous Eftf, A(dolfa) Johansen A/S - manufaktur og sengeutstyr og Kolonialforretningen A/S til her. Adolfa Johansen var Haakon Johansens søsterdatter.
Skjøte fra Tromsø Handels- og Privatbank A/S i likvidasjon i off. adm. til I. Austad, 1934.
Wilh. Solhjell
Tromsø tapet- og linoleumslager, drevet av Wilh. Solhjell, var her i 1940/1946. Solhjells store interesse for musikk- og kunstlivet var til glede for langt flere enn ham selv. I flere perioder var han dirigent for «Tromsø Mannsangforening». Solhjell var tidligere malermester, men var nå gått helt over til forretningsdrift. Solhjell drev innramming i tilknytning til tapet- og linoleumslageret.
Eid av I. Austad A/S i 1946.
A. Johansen A/S, (disp. Adolfa Johansen), manufaktur, sengeutstyr, snekker Konrad Storli, inspektør Willy Thormodsen, Troms Fiskarfylking (sekr. Georg Lorntzsen), (1946).
I likhet med resten av kvartalet gikk huset med i brannen 7. april i 1948.
Austadbygget
Skjøte fra Ivar Austads dødsbo til Arne Clausen Austad, Ivar Austad og Thor Austad med 1/3 til hver, i nov. 1952.
Hjemmelsovergang til den under 1937 avdøde Ivar Austads arvinger: Arne Austad, Ellen Austad Kjøsnes, Ivar Austad, Anna Harriet Johannessen og Thor Austad, i des. 1952.
Skjøte fra Ivar og Guri Austad til sine døtre Gro Wang, Guri Austad og Ellen Kjølmoen på 1/3 av eiendommen, i 1969.
Arne Austad døde i 1971. - Skjøte fra hustruen Tordis Austad til Ellen og Arne Tinus Austad på 1/3 av eiendommen, i 1971.
Da gjenoppbyggingen startet ble nr. 9 del av et større forretningsbygg som også omfattet Fredrik Langes gate 3, 5 og 13. Av leietakerne kan nevnes: Forenede forsikring leide lokaler her fra 1973-83. Kom fra Storgata 26 og flyttet til Storgata 92. I. Austad A/S, jernvarehus, (1977/86), rekl.kons. Christen Ringdal, Hanne Ringdal, (1977/82), Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre, Tromssekr., (1982/86), Tromsø trygdekontor, (1977/96), Universitetet i Tromsø, administrasjonen, (1977/86), Universitetsforlaget, (1977), fysioterapeut Einar Jaklin, (1986), Aune Forlag A/S, (1990), Tromsø lag av LHL, (1993/96), psykolog Reidun Thunes, (1996).
I løpet av 1970-/80-tallet ble eiendommen fordelt på medlemmer av Austadfamilien, i 1988 var det 14 hjemmelshavere til eiendommen.
Svaneapoteket kom fra Sjøgt. 8 i 1984 og er her ennå, nå under navnet Vitusapoteket Svanen. I 2012 flyttet de til nabolokalene som tidligere huset Wistex.
Smørtorget kafé, drevet av Tromsø Bymisjon m.fl. åpnet i 2013.
Kilder
- Panteregister for Tromsø.
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-.
- Grunnbok for Tromsø 1940-90.