Fredrikstad festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. feb. 2008 kl. 13:22 av Siri J (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Fredrikstad festning''' ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1660-1663. Det omfattet selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som [[Gamleb...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Fredrikstad festning ble anlagt ved Fredrikstad i årene 1660-1663. Det omfattet selve «festningsbyen», datidens Fredrikstad som nå er bedre kjent som Gamlebyen i Fredrikstad, samt dens fem uteverk: fortene på Cicignon, Kjerringholmen, Isegran, Kongsten og Akerøy. Hoveddelen av festningen ble oppført i tidsrommet 1660-1730 under ledelse av generalene Willem Coucheron og Johan Caspar de Cicignon etter godkjennelse av kong Frederik II. Festningens første kommandant, oberstløytnant Johan Eberhard Speckhan, ble utnevnt 6. januar 1662.[1] I 1716 hadde Tordenskiold sin base her under operasjonene langs den svenske vestkysten. Fra 1730 og frem til midten av 1800-tallet falt såvel selve garnisonen som slaveriet under kommandanten. Festningen var kun en gang i kamp, dette fant sted i 1814 da Sverige invaderte Norge. Dette endte med kapitulasjon for de fremrykkende svenske troppene 4. august 1814. Troppene hadde gått i land syd på Kråkerøy og beskjøt festningen fra et høydedrag som senere ble kalt Svenskeberget. Festningen ble nedlagt som festningsanlegg ved kongelig resolusjon i 1903, men den var fortsatt en militær garnison. Først i 2001 ble Forsvarets virksomhet i Gamlebyen lagt ned da det norske forsvaret ble omlagt. Fredrikstad Festnings festningsverk er bevart, noe som gjør den unik i Norge.

Historikk

Da festningen ble nedlagt i 1903 ble militærets bygninger og festningsanlegg overlatt til seg selv. Først rundt tredve år senere begynte man å se hvor viktige disse verkene var, historisk sett. Man begynte smått å reparere og forbedre, men det tok femti år til før restaureringsarbeidene skjøt fart.

I 1985 tok kommandant T. H. Oppegaard initiativet til å oppnevne en restaureringskomite med representanter for Forsvaret, Riksantikvaren og Fredrikstad kommune. Resultatet av komiteens arbeide var «Restaureringsplan for forsvarsverkene i Fredrikstad» som ble avgitt i 1987. Med statlige bevilgninger ble arbeidet med å restaurere festningsverkene startet, og i august 1994 ble fullføringen av restaureringen markert ved et besøk av kong Harald. Akerøy fort er restaurert på privat initiativ, med stor dugnadsinnsats.

Kommandanter

Årstall angir utnevnelsesår.

  • 1668 Johan von Fircks
  • 1682 Martin Jørgen Rochlenge
  • 1683 Hans Rasmus Pfordten
  • 1698 Arved Christian Storm
  • 1712 Peter Jacob Wilster
  • 1716 Vincens Budde
  • 1717 Frederik Christopher Cicignon
  • 1718 Ove Vind
  • 1722 Ulrik Kruse
  • 1727 Barthold Nicolai Landsberg
  • 1740 Hartvig Huitfeldt
  • 1751 Ulrik Storm
  • 1754 Vilhelm Ulrichsdal
  • 1765 Hans Jacob Scheel
  • 1774 Rudolf Valdemar Römeling
  • 1776 Karl Wilster
  • 1776 Ove Frederik Brockenhuus
  • 1792 Esekias Henrik Stricker
  • 1793 Hans Christopher Gedde
  • 1806 Salomon Gedde
  • 1811 Nicolai Henrik Mecklenburg
  • 1814 Nils Christian Frederik Hals
  • 1824 Ernst Anton Henrich Lammers
  • 1858 Gustav Christian Rehbinder
  • 1881 Hans Rosenørn Gruner
  • 1882 Carsten Anker
  • 1930 Jens Meinich

Litteratur og referanser:


Fredrikstad festning
Fremskutte verk: Akerøy fort · Christianspor · Cicignon fort · Huth fort · Isegran fort · Kongsten fort
Porter: Færgeporten · Kommandantporten · Mellomporten · Nordre sortiport · Søndre sortiport · Voldporten · Østre sortiport
Festningsdeler: Prinsesse Charlottes · Prins Christians · Prins Fredriks · Prins Georgs · Gyldenløves · Nordre Bjørn · Søndre Bjørn