Fredrikstad kommune

Fredrikstad
Basisdata
Kommunenummer	0106
Fylke	Østfold
Kommunesenter	Fredrikstad
Areal	2.29  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	2.29  km²
Folketall	ukjent kode (2023)
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside

Fredrikstad, opprinnelig Fredriksstad, er en kommune i Østfold, med 71 297 innbyggere pr. 1. januar 2007. Den er således Østfolds største og Norges 6. største, målt i antall innbyggere. Kommunen består av de fem tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Disse ble per 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Fredrikstad kommunes areal er 290 kvadratkilometer. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.

Historie

Kong Frederik II, Fredrikstads grunnlegger

Fredriksstad ble grunnlagt i 1567 av Fredrik II på østsiden av Glomma, hvor Gamlebyen ligger fremdeles. Grunnleggelsen av Fredrikstad kan sees som en gjenreisning av Borg (Sarpsborg), som ligger 15 km lenger opp i Glommas løp, og som hadde blitt brent av svenskene i forbindelse med Den nordiske syvårskrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Navnet Fredrikstad ble tatt i bruk i 1569. I og rundt Gamlebyen ble Fredrikstad festning anlagt fra 1660-årene, arkitektene bak festningsverkene var blant annet Willem Coucheron og Johan Caspar de Cicignon. Under den store nordiske krig (1700–1721) hadde skjærgårdsflåten base i Fredrikstad fra 1709. Den stod under kommando av admiral Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720).

Fra gamlebyen i Fredrikstad, det grunnmurede provianthus

Foto: Chris Nyborg

Til tross for byens betydning som forsvarsverk, holdt folketallet seg lavt, rundt 2000 innbyggere, frem til krigen i 1814 og svenskenes okkupasjon av byen (1814–1815). Byen hadde fått en viss vekst på 1700-tallet som handels- og sjøfartsby, men festningen og det militære nærværet i byen hemmet en større vekst.

Avskaffelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med sagbruksindustri og teglverksindustri som de viktigste industrier. Senere fikk også stenindustri, mekanisk verkstedindustri og kjemisk industri stor betydning for Fredrikstads vekst. Byens folketall ble fordoblet, og bymessig bebyggelse spredte seg til tilgrensende strøk i nabokommunene.

Etterhvert ble byens sentrum flyttet fra østsiden til vestsiden av Glomma. Byens historiske sentrum, Gamlebyen, ligger på østsiden, og blir i dag regnet som Nord-Europas best bevarte festningsby.

Fredrikstad i nyere tid

Forbindelsen til havet har alltid spilt en helt sentral rolle for Fredrikstad, med dens gunstige plassering i forhold til kontinentet. Før oljealderen var Fredrikstad også en foregangsby når det gjaldt produksjon og utvikling av forbruksartikler, med en rekke fabrikker. Skipsindustri og båtproduksjon har også satt spor etter seg, med Fredrikstad mekaniske verksted (FMV) som et prominent eksempel. I Fredrikstad finner man også stedet der det elektriske lyset første gang ble tent i Norge (på Lisleby brug i 1877). Da oljealderen satte inn i Norge på 1970-tallet, betød det en nedgang i den tradisjonelle industrisysselsettingen i Norge generelt og Østfold spesielt. Potensialet for videre fremtidig industriutvikling i Fredrikstad er imidlertid meget stort. De fleste er ansatt i privat sektor, for eksempel Norsk teknisk porselensfabrikk (NTP) og Brynildsens fabrikker (produksjon av sukkervarer), noe som skyldes få statlige arbeidsplasser i byen. Et unntak er Medietilsynet, som holder til i Fredrikstad sentrum.

Noen kjente personer fra Fredrikstad

• Roald Amundsen (1872-1928), polfarer.
• Dennis Storhøi (1960-), skuespiller.
• Vivi Haug (1936-), skuespiller.
• Georg Apenes (1940-), direktør i Datatilsynet.
• Egil «Drillo» Olsen (1942-), fotballtrener.
• Tore André Pedersen, tidligere fotballspiller

Fredrikstad som forsvarsby

Historisk sett har den militære tilstedeværelsen spilt en helt sentral rolle i byens historie. Frem til 1903 var Fredrikstad festning et operativt festningsverk, og helt frem til 2002 holdt forsvaret til i Gamlebyen.

Foruten festningsverkene fra 16- og 1700-tallet som er en synlig og domnerende del av byen, finnes også befestninger fra senere tid. Fortet på Kjøkøy som ble forvaltet av sjøheimevernet ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig for å beskytte innseilingen til Fredrikstad via Østerelva. Det er nå museum. Et tilsvarende fort - Torgauten - ble bygget noe innenfor Strømtangen fyr for å beskytte Fredrikstad via Vesterelva. Torgauten ble påbegynt av tyskerne i 1941. Etter krigen brukt av det norske forsvar frem til ca 1985 da det ble museum. Det norske forsvaret påbegynte et tidligere fort noe nord for Torgauten ca 1933. Arbeidet kom ikke særlig langt. I dag finner en to påbegynte kanonstandplasser for to 30,5 cm haubitz kanoner og en påbegynt festningstunnel. Dette ligger mellom buktene Helleskilen og Dypeklo.

Tettsteder i Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har dessuten en rekke mindre tettsteder innen sine grenser: Glosli hadde pr. 1.1.2006 656 innbyggere, Alshus 1205 innbyggere, Øyenkilen 569, Slevik 1002, Lervik 2348.

Tettstedet Saltnes ligger dels i Fredrikstad, dels i Råde kommune, og har tilsammen 2033 innbyggere, derav bor 92 i Fredrikstad kommune.

I og rundt Fredrikstad ligger også flere tradisjonelle småsteder. Noen har etter hvert grodd inn i det større bylandskapet, men har fremdeles bevart mye av sine opprinnelige småstedsmiljøer:

• Nabbetorp

• Lisleby
• Selbak
• Årum
• Gressvik
• Rolvsøy
• Torp
• Kråkerøy
• Begby
• Skjærviken
• Hankø
• Engelsviken
• Veum
• Nylende
• Torsnes

Eksterne lenker

• Kultur i Fredrikstad på kart fra Kulturnett.no

---