Fredriksten festning: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 45: Linje 45:
|
|
|-
|-
|[[1701]]–1704]]
|[[1701]]–[[1704]]
|[[Joachim Friderich von Arentzwald]]
|[[Joachim Friderich von Arentzwald]]
|
|
Linje 59: Linje 59:
|[[1707]]
|[[1707]]
|[[Ernst von Waldau]]
|[[Ernst von Waldau]]
|
|-
|[[1707]]–[[1709]]
|[[Conrad Schlösser]]
|
|-
|[[1709]]–[[1717]]
|[[Hans Jacob Brun]]
|
|-
|[[1716]]
|[[Johan Henrich von Bippen]]
|Midlertidig kommandant i to perioder, 3. juli–28. august og 2. oktober–21. november
|-
|[[1717]]–[[1727]]
|[[Barthold Nicolai von Landsberg]]
|
|-
|[[1727]]–[[1749]]
|[[Jacob Wilhelm Stuart]]
|
|-
|[[1749]]–[[1750]]
|[[Poul de Beenfeldt]]
|
|-
|[[1750]]–[[1753]]
|[[Christian Friderich Reichau]]
|
|-
|[[1753]]–[[1758]]
|[[Georg Friderich von Krogh]]
|
|-
|[[1758]]–[[1765]]
|[[Johan Wibe von der Osten]]
|
|-
|[[1765]]–[[1768]]
|[[Reinhard von Eppingen]]
|
|-
|[[1768]]–[[1770]]
|[[Frederik Gottchalk Haxthausen]]
|
|-
|[[1770]]–[[1772]]
|[[Christopher Fredrik von Ingenhaeff]]
|
|-
|[[1772]]–[[1790]]
|[[Johan Fredrik von der Maas]]
|
|-
|[[1790]]–[[1803]]
|[[Johan Frederich von Mansbach]]
|
|-
|[[1803]]–[[1810]]
|[[Christian August|Prins Christian August]]
|
|-
|[[1810]]–[[1815]]
|[[Johan Andreas Cornelius von Ohme]]
|
|-
|[[1815]]–[[1816]]
|[[Johan Hübner von Holst]]
|
|-
|[[1817]]–[[1837]]
|[[Palle Røhmer Fleischer]]
|
|-
|[[1837]]–[[1847]]
|[[Carl von Mansbach]]
|
|
|-
|-
|[[2008]]–   
|[[2008]]–   
|Dag Strømsæther
|[[Dag Strømsæther]]
|
|
|-
|-

Sideversjonen fra 14. mar. 2008 kl. 11:17

Fredriksten festning i Halden, sett fra havnen.
Foto: Ulf Larsen
Fredriksten festning
Foto: Ulf Larsen

Fredriksten er en festning i Halden (byen het Fredrikshald fra 1665 til 1928). Forsvarsverk der festningen ligger i dag ble bygget i årene 1640-45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III (1609-1670). Festningsanlegget slik det fremstår i dag er i hovedsak et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet som følge av at Frederikshald ble grenseby etter at det tidligere norske området Bohuslen ble svensk territorium i 1658. Det var tapet av Båhus festning til Sverige og de tre svenske angrepene på Halden i 1658 -59 og -60 som hovedsakelig førte til at danskekongen så nødvendigheten av en ny og sterk festning. Festningen ble beleiret hele seks ganger, men aldri inntatt ved storm. Den svenske kongen Karl XII falt ved festningen den 11. desember 1718 under den svenske beleiringen.

Etter Karlstadkonvensjonen i 1905 ble festningen nedlagt som krigsfestning. Inntill nylig holdt Forsvarets Forvaltningsskole til på festningen. I dag er festningen åpen for alle, og en rekke museer er å finne i indre festning og området bak festningen er brukt til konserter og andre kulturarrangementer. I 2005 ble festningen brukt som kulisser til en opera (Aurora) i forbindelse med feiringen av unionsoppløsning. Det arbeides nå for å få etablert en årlig opera/ musikkteaterfestival på området.

Creetzensten

Arkeologiske undersøkelser viser at det kan ha vært festningsverker på høyden lenge før Fredriksten festning ble reist. Det er nemlig spor etter en bygdeborg der, og høyden er også et naturlig sted å legge en slik borg.

De første moderne festningsverkene på høyden kom på plass da Hannibal Sehested så at Halden lå strategisk plassert ved et eventuelt svensk angrep på Norge. Høsten 1644 ble 360 soldater innkvartert i ladestedet, og man reiste et palisadeverk mot sørsiden. Tidlig i 1645 ble det også reist palisadeverk på andre sider av Halden. I mars 1645 fikk så fire tømmermenn i oppdrag å reise et blokkhus og kanonstillinger på høyden. Dette fikk navnet Creetzensten, og lå der Klokketårnet nå står. Navnet kom fra lederen for byggearbeidene, obertløytnant Bendix Creetz.

Ettersom krigen sluttet i 1646 ble det ikke bygget noe mer på høyden. Så lenge Båhuslen var en del av Danmark-Norge var det ikke behov for noe sterkere festningsanlegg i Halden. Krigen som brøt ut 1. juli 1657 skulle endre på dette. Svenske styrker var på god vei til å ta kontroll over hele Danmark, og Frederik IIIs eneste utvei var å akseptere freden i Roskilde den 26. februar 1658. Dermed gikk både Båhuslen og Trondhjems len tapt. Grensen mellom Norge og Sverige var dermed flyttet opp til Iddefjorden.

Kommandanter

År Kommandant Merknader
16611677 Tønne Huitfeldt
16771683 Eilerich Jensen Wisborg Avbrudd 1678–1679
16781679 Frierich Otto Budde Parallelt med Wisborg
16831699 Joachim Caspar von Rappe
16991701 Henning Mathias Pogrell
1701 Barthold Henrich Lützow
17011704 Joachim Friderich von Arentzwald
1704 Ernst von Waldau Interimskommandant 21. mars–17. mai 1704
17041707 Hans Friderich Leegel
1707 Ernst von Waldau
17071709 Conrad Schlösser
17091717 Hans Jacob Brun
1716 Johan Henrich von Bippen Midlertidig kommandant i to perioder, 3. juli–28. august og 2. oktober–21. november
17171727 Barthold Nicolai von Landsberg
17271749 Jacob Wilhelm Stuart
17491750 Poul de Beenfeldt
17501753 Christian Friderich Reichau
17531758 Georg Friderich von Krogh
17581765 Johan Wibe von der Osten
17651768 Reinhard von Eppingen
17681770 Frederik Gottchalk Haxthausen
17701772 Christopher Fredrik von Ingenhaeff
17721790 Johan Fredrik von der Maas
17901803 Johan Frederich von Mansbach
18031810 Prins Christian August
18101815 Johan Andreas Cornelius von Ohme
18151816 Johan Hübner von Holst
18171837 Palle Røhmer Fleischer
18371847 Carl von Mansbach
2008 Dag Strømsæther

Litteratur

Jacobsen, Frank Kiel, Fredriksten - Festning med ærerik historie, Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82 02 11688 0

Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedia relatert til Fredriksten festning. Commons er et felles medialager for Wikimedia.