Fritz Todt
Fritz Todt (uttales tåt) (født 4. september 1891 i Pforzheim i Storhertugdømmet Baden, død 8. februar 1942 ved Rastenburg, Øst-Preussen) var en tysk ingeniør som utfra stillingene som sjef for det tyske veivesenet (Generalinspektor für das Straßenwesen), grunnlegger av Organisation Todt og rustningsminister (Reichsminister für Bewaffnung und Munition) sto for mange av de store byggverkene i det nasjonalsosialistiske Tyskland, som blant annet autobahnen, Atlantikwall, herunder Festung Norwegen og ubåtbunkerne.
Under hans ledelse og senere etter hans død i regi av Organisation Todt, ble mye av den infrastrukturen som ble bygget under krigen etablert og gjennomført, bortsett fra Nord-Norgebanen.
Han ble drept i en flyulykke dagen etter et opprivende møte med stor uenighet med Adolf Hitler på et av hans krigshovedkvarter, Wolfschanse i Øst-Preussen. Da han skulle reise tilbake tidlig neste morgen, fikk flyet umiddelbart problemer og ekspoderte etter noen som lignet på en forsøk på nødlanding rett etter avgang.
Todt og Norge
Allerede høsten 1940, kort tid etter den tyske okkupasjonen av Norge var etablert ble Todt trukket inn i planleggingen av en firefelt motorvei mellom Halden og Trondheim, et prosjekt som inngikl i en større plan med bedre kommunikasjon gjennom de tysk-kontrollerte områdene og etablering av en ny by med hovedsakelig tysk befolkning innerst i Gaulosen ved Øysand, og skulle ha det offisielle navnet Nordstern, i ettertid kalt Neue Drontheim (Nye Tronheim). Det store veiprosjektet ble imidlertid oppgitt sent i 1941 grunnet krigens ressursprioriteringskonflikter.
Men i april 1941 satte OT igang sitt første store prosjekt i Norge, byggingen av de to ubåtbunkerne Dora I og Dora II (Dora for Drontheim) ved Trondheims havn. I denne forbindelse besøkte Todt både Oslo og Trondheim i september samme år. På denne tiden gikk han også kraftig mot Hitlers ønsker opm å bygge en ny jernbane gjennom Nord-Norge til Kirkenes. Todt vurderte at de geografiske forholdene ville gjøre dette til dette til å bli et enormt sluk av ressurser og ta uforholdsmessig lang tid. Todt erklærte at han ikke hadde til hensikt å bygge noen «fjellbane». Byggingen av Nord-Norgebanen kom derfor for igang for alvor etter Todts død, da hans etterfølger Albert Speer var langt mer velvillig overfor Hitler.