Froan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  
'''[[Froan]]''', ''Froøyene'' eller ''Froværet'' ligger i [[Frøya kommune]] i [[Trøndelag]]. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for [[Fosenhalvøya]].  


Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] (strandtvang) som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].
Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til [[Trondheim|Trondheimsborgerne]]. Av kong [[Frederik III]] ble de i 1694 solgt til justisråd [[Hans Kaas]]. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt [[forstrandsrett]] som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av [[etatsråd Klingenberg]] og kjøpt av artillerikaptein/major [[Oluf Boyesen Holck]] i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann [[Abraham Pedersen Dreyer]]. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein [[Tobias Brodtkorb (1685–1763)|Tobias Brodtkorb]]. Han selger sin andel videre til borgermester [[Hans Hagerup]]. Ved auksjon etter Dreyers enke [[Karen Olsdatter Tønder]] selges dennes andel til oberstløytnant [[Peter Christian Wisløff]]. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd [[Christian Schøller (d. 1757)|Christian Schøller]]. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør [[Marcus Busch (1692–1777)|Marcus Busch]] som i 1761 skjøter det over til sin sønn [[Cornelius Busch (1734–1803)|Cornelius Busch]]. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen [[Otto Beyer (1772–1830)|Otto Beyer Busch]].


I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det da 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet restaurert.
I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien [[Borthen]] fra [[Gauldalen]]. Den første var [[Henrik Johnsen Borthen (1748–1819)|Henrik Borthen]]. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn [[Johan Jørgen Borthen (1783–1851)|Johan Jørgen Borthen]]. Hans sønn igjen var den kjente [[Lyder Borthen|Lyder Must Borthen]]. En annen sønn som het [[Tobias Ulrik Borthen (f. 1835)|Tobias Ulrik Borten]] ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført [[Froan kapell]] på [[Sauøy]] til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder [[Harry Borthen (f. 1884)|Harry Borthen]] overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 12: Linje 12:
[[Kategori:Frøya kommune]]
[[Kategori:Frøya kommune]]
[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Øyer]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 28. apr. 2020 kl. 08:44

Froan, Froøyene eller Froværet ligger i Frøya kommune i Trøndelag. Dette er en øygruppe i havet drøyt 40 kilometer vest for Fosenhalvøya.

Froan eller Froøyene har en interessant historie med sterk tilknytning til Trondheimsborgerne. Av kong Frederik III ble de i 1694 solgt til justisråd Hans Kaas. Det fulgte som eneste sted i landet med en såkalt forstrandsrett som betød at skipsforlis og vrakgods som kom til øyene tilhørte eieren. Så blir øyværet lagt ut på auksjon av etatsråd Klingenberg og kjøpt av artillerikaptein/major Oluf Boyesen Holck i 1705. Han selger året etter en tredjedel til lagmann Abraham Pedersen Dreyer. En annen tredjedel selges i 1726 av Holcks arvinger til kaptein Tobias Brodtkorb. Han selger sin andel videre til borgermester Hans Hagerup. Ved auksjon etter Dreyers enke Karen Olsdatter Tønder selges dennes andel til oberstløytnant Peter Christian Wisløff. Han selger i 1740 sin andel til nevnte Hagerup som også kjøper opp en andel av justisråd Christian Schøller. Hagerup blir dermed eier av hele øyværet. Han selger dette senere til auksjonsdirektør Marcus Busch som i 1761 skjøter det over til sin sønn Cornelius Busch. Han igjen overdrar det i 1774 til sønnen Otto Beyer Busch.

I 1779 kommer den over på en families eie som skal besitte den lenge. Det var familien Borthen fra Gauldalen. Den første var Henrik Borthen. Han var den første som bosatte seg på øyene. Ifølge folketellinga i 1801 var det 16 familier bosatt på Froøene. Fra Henrik gikk eiendommen over til hans sønn Johan Jørgen Borthen. Hans sønn igjen var den kjente Lyder Must Borthen. En annen sønn som het Tobias Ulrik Borten ble så eier i 1859 noen år etter farens død. I hans periode ble mye av øyene bygd opp med bygninger og fiskeværet Halten ble også en del av eiendommen. Han fikk i 1904 etter at familien hadde eid øyværet i 125 år oppført Froan kapellSauøy til stor høytydelighet og deltakelse fra byen. Det er sagt at det var 350 tilstede. Skipsreder Harry Borthen overtok eiendommen i 1916. Øyværet gikk i 1923 over til statens eie etter nærmere 150 år i Borthenfamiliens eie og før det altså eid av mange byborgere. I forbindelse med 100 års jubileet i 2004 ble kapellet på Sauøya restaurert.

Kilder og litteratur