Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Frode Rinnan.jpg|Frode Rinnan|[[Oslo Museum]]|1940}}
{{thumb|Frode Rinnan.jpg|Frode Rinnan|[[Oslo Museum]]|1940}}
'''[[Frode Rinnan]]''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo.
'''[[Frode Rinnan]]''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. Han var ikke i slekt med [[Henry Rinnan]].


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 6: Linje 6:


== Virke ==
== Virke ==
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]].  
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.  
 
Under [[andre verdenskrig]] var han først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.
 
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]].  


Han ble i årene etter [[andre verdenskrig]] en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter]], som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955 og [[Tveita (strøk)|Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], samt [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).
Han ble i årene etter [[andre verdenskrig]] en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter]], som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955 og [[Tveita (strøk)|Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], samt [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).
Linje 18: Linje 22:
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Jordal Amfi Oslo 2014.jpg|[[Jordal Amfi]] i Oslo. 1952. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Jordal Amfi Oslo 2014.jpg|[[Jordal Amfi]] i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Linje 33: Linje 37:
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/mannen-bak-oslos-drabantbyer-1.473283 «Mannen bak Oslos drabantbyer»], ''[[Dagsavisen]]'' 25. november 2015
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/nOpB/Kjendisarkitekten-som-fornyet-Oslo «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo»], ''[[Aftenposten]]'', 28. august 2015
* {{hbr1-1|pf01063300021131|Frode Rinnan}}.
* {{hbr1-1|pf01063300021131|Frode Rinnan}}.


Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 17:40

Frode Rinnan
Foto: Oslo Museum (1940).

Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.

Bakgrunn

Rinnan og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929.

Virke

Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.

Under andre verdenskrig var han først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.

Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi.

Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955 og Tveita som ble bygget ut mellom 1963 og 1969, samt Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).

Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.

Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen.

Arbeider

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frode_Rinnan&oldid=1260115»