Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Rinnan og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929.
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.


== Virke ==
== Virke ==
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.  
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.  


Under [[andre verdenskrig]] var han først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.
Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere.


Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]].  
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951).  


Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1948-1954). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]] som ble bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1952-1954), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1975) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964, revet sommeren 2016), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970).


Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''.  


Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]].
Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. I fødebyen Trondheim er [[Frode Rinnans veg]] mellom [[Strinda]] og [[Moholt]] oppkalt etter ham.


== Arbeider ==
== Utførte arbeider ==
* Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide
* Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas
* Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1938)
* Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964)
* Boligområder for [[OBOS]] sammen med [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen|Tveten og Colbjørnsen]]: I Oslo når ikke annet er nevnt.
** Nordre Åsen borettslag, [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsvn]]. og [[Åsensvingen (Oslo)|Åsensvingen]] (1948–50)
** Borettslagene [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53), [[Bergljots vei (Oslo)|Bergljots vei]], [[Grenseveien (Oslo)|Grensevn]]., [[Einars vei (Oslo)|Einars vei]], [[Finns vei (Oslo)|Finns vei]] og [[Eindrides vei (Oslo)|Eindrides vei]]
** Hovin borettslag, [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] 1–75 og 2–32 (1952–54)
** Valle borettslag, [[Vallefaret (Oslo)|Vallefaret]] 1–23 og 2–22 (1952–54)
** Teisen Vest, [[Agmund Bolts vei (Oslo)|Agmund Bolts vei]] 1–51 og 2–64 (1950–54)
** Gamlehagen borettslag, [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]], [[Skiferveien (Oslo)|Skifervn]]., [[Hellinga (Oslo)|Hellinga]], [[Gamlehagen (vei i Oslo)|Gamlehagen]] og [[Radarveien (Oslo)|Radarvn.]] (1955–56)
** Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58)
** Sammen med Tveten: Teisen borettslag, [[Teisenveien]], [[Klosterheimveien (Oslo)|Klosterheimvn]]., [[Regnbueveien (Oslo)|Regnbuevn]]., [[Prost Hallings vei (Oslo)|Prost Hallings vei]] og [[Spektrumveien (Oslo)|Spektrumvn]]. (1949–52)
** Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, [[Steinspranget (Oslo)|Steinspranget]], [[Mellombølgen (Oslo)|Mellombølgen]] og [[Kvartsveien (Oslo)|Kvartsvn]]. (1954-56 og -62)
** Langbølgen borettslag, [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] (1956–57)
** Pynten borettslag (unntatt høyblokken), [[Grusveien (Oslo)|Grusvn]]., [[Granittveien (Oslo)|Granittvn]]. og [[Mellombølgen]] (1957–58)
** Rimveien borettslag, [[Regnbueveien (Oslo)|Regnbuevn]]., [[Rimveien (Oslo)|Rimvn]]. og [[Teisenveien]]. (1959–60)
** Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60)
** Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), [[Havreveien (Oslo)|Havrevn]].
** Oppsaljordet borettslag, [[Haakon Tveters vei]] 86 (1962–64)
** Haugerud borettslag, [[Haugerudveien (Oslo)|Haugerudvn]]. og [[Stjernemyrveien]] (1965-67)
** Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70)
** Fagerholt borettslag, [[Dr. Dedichens vei]] (1970–72)
** Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73)
** Setra borettslag, [[Hovseterveien]]. (1974–76)
* Reguleringer: Lambertseter sør (1950)
** Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952)
** [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindernområdet for Universitetet i Oslo]]
* Idrettsbygg og anlegg
** [[Holmenkollbakken]] (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og 1982)
** [[Bislet stadion|Bislet idrettsarena]], ombygginger (1939 og 1952)
** [[Jordal Amfi]] (1951)
** Hamarhallen, Hamar (1955)
** Njårdhallen, [[Sørkedalsveien (Oslo)|Sørkedalsvn]]. 106 (1960) sammen med Roar Wik
** [[Frognerbadet]], [[Middelthuns gate]] 28 (1957)
** [[Farrishallen]], [[Larvik]] (1965)
** Marienlyst bad, [[Drammen]] (1965)
** Nebbursvolden bad, [[Lillestrøm]] (1967)
** Idrettshaller ved [[Haugerud skole|Haugerud]], [[Hovseter skole|Hovseter]] og [[Blindernveien skole|Blindernveien]] skoler
* Konkurranseprosjekter:
** 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934
** 2. premie Linderudkonkurransen 1956
** Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968


== Galleri ==
<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Linje 26: Linje 70:
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}}
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Wik. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Kristian Ottosens hus Blindern Oslo 2014.jpg|[[Kristian Ottosens hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Kristian Ottosens hus Blindern Oslo 2014.jpg|[[Kristian Ottosens hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Problemveien 7 Blindern Lucy Smiths hus.jpg|[[Lucy Smiths hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern * ampus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Problemveien 7 Blindern Lucy Smiths hus.jpg|[[Lucy Smiths hus]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Ahlefeldts gate 4 (Larvik).jpg|[[Farrishallen]] i [[Larvik]].1965, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Mbakkel2|Morten Bakkeli]]|2010}}
Fil:Ahlefeldts gate 4 (Larvik).jpg|[[Farrishallen]] i [[Larvik]].1965, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Mbakkel2|Morten Bakkeli]]|2010}}
</gallery>
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nkl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i Norsk kunstnerleksikon''
* Sekne, Ivar: ''Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger'', Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/mannen-bak-oslos-drabantbyer-1.473283 «Mannen bak Oslos drabantbyer»], ''[[Dagsavisen]]'' 25. november 2015
* [https://www.dagsavisen.no/oslo/mannen-bak-oslos-drabantbyer-1.473283 «Mannen bak Oslos drabantbyer»], ''[[Dagsavisen]]'' 25. november 2015
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/nOpB/Kjendisarkitekten-som-fornyet-Oslo «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo»], ''[[Aftenposten]]'', 28. august 2015
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/nOpB/Kjendisarkitekten-som-fornyet-Oslo «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo»], ''[[Aftenposten]]'', 28. august 2015
* [https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article851359.ece Byens gater: Frode Rinnans veg. Han tegnet Bislett og Holmenkollbakken], ''[[Adresseavisen]]'', 24. april 2007
* {{hbr1-1|pf01063300021131|Frode Rinnan}}.
* {{hbr1-1|pf01063300021131|Frode Rinnan}}.



Sideversjonen fra 27. jan. 2019 kl. 15:47

Frode Rinnan
Foto: Oslo Museum (1940).

Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.

Bakgrunn

Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.

Virke

Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.

Under andre verdenskrig var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.

Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet (1957) og Njårdhallen (1960) i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi (1951).

Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektetLambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita, disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1962-1964, revet sommeren 2016), Hovseter (1970-1976) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).

Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.

Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen. I fødebyen Trondheim er Frode Rinnans veg mellom Strinda og Moholt oppkalt etter ham.

Utførte arbeider

Galleri

Kilder