Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner
(→Virke) |
|||
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Rinnan og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning. | Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i [[Trondheim]] da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok [[examen artium|realartium]] i [[1925]]. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende [[Norges tekniske høgskole]] hvor han avla arkitekteksamen i [[1930]]. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. | Rett etter utdannelsen flyttet han til [[Oslo]] og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med [[Olav Tveten (1907–1980)|Olav Tveten]], og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var han først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere. | Under [[andre verdenskrig]] var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på [[Grini fangeleir|Grini]], deretter i [[Sachsenhausen]]. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med [[Einar Gerhardsen]] og andre senere samarbeidspartnere. | ||
Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]]. | Blant viktige arbeider finner vi flere av [[Drabantby|Oslos drabantbyer]], [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]], [[Frognerbadet]] (1957) og [[Njårdhallen]] (1960) i [[Oslo]]. I forbindelse med [[OL i Oslo 1952]] hadde han ansvar for ombygging av anlegget i [[Holmenkollbakken]], endringer på [[Bislett stadion]] og oppføring av [[Jordal Amfi]] (1951). | ||
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] ( | Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte ''sosiale boligbyggingen'', og satte disse idéer ut i livet gjennom det første [[drabantby]]prosjektet på [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]] (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet [[Teisen (strøk)|Teisen]] i årene 1950-1955, [[Tveita (strøk)|Tveita]], disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom [[1963]] og [[1969]], [[Oppsal senter]] (1962-1964, revet sommeren 2016), [[Hovseter (Oslo)|Hovseter]] (1970-1976) samt [[Haugerud (strøk)|Haugerud]] og [[Trosterud (strøk)|Trosterud]] hvor han sammmen med Tveten også tegnet [[Trosterud skole]] (1970). | ||
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for [[Arbeiderpartiet]]. Før krigen hadde han aktiv i ''Socialistiske Arkitekters Forening''. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. I fødebyen Trondheim er [[Frode Rinnans veg]] mellom [[Strinda]] og [[Moholt]] oppkalt etter ham. | Han ble i 1995 tildelt [[St. Hallvard-medaljen]]. I fødebyen Trondheim er [[Frode Rinnans veg]] mellom [[Strinda]] og [[Moholt]] oppkalt etter ham. | ||
== | == Utførte arbeider == | ||
* Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide | |||
* Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas | |||
* Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1938) | |||
* Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964) | |||
* Boligområder for [[OBOS]] sammen med [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen|Tveten og Colbjørnsen]]: I Oslo når ikke annet er nevnt. | |||
** Nordre Åsen borettslag, [[Kjelsåsveien (Oslo)|Kjelsåsvn]]. og [[Åsensvingen (Oslo)|Åsensvingen]] (1948–50) | |||
** Borettslagene [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53), [[Bergljots vei (Oslo)|Bergljots vei]], [[Grenseveien (Oslo)|Grensevn]]., [[Einars vei (Oslo)|Einars vei]], [[Finns vei (Oslo)|Finns vei]] og [[Eindrides vei (Oslo)|Eindrides vei]] | |||
** Hovin borettslag, [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] 1–75 og 2–32 (1952–54) | |||
** Valle borettslag, [[Vallefaret (Oslo)|Vallefaret]] 1–23 og 2–22 (1952–54) | |||
** Teisen Vest, [[Agmund Bolts vei (Oslo)|Agmund Bolts vei]] 1–51 og 2–64 (1950–54) | |||
** Gamlehagen borettslag, [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]], [[Skiferveien (Oslo)|Skifervn]]., [[Hellinga (Oslo)|Hellinga]], [[Gamlehagen (vei i Oslo)|Gamlehagen]] og [[Radarveien (Oslo)|Radarvn.]] (1955–56) | |||
** Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58) | |||
** Sammen med Tveten: Teisen borettslag, [[Teisenveien]], [[Klosterheimveien (Oslo)|Klosterheimvn]]., [[Regnbueveien (Oslo)|Regnbuevn]]., [[Prost Hallings vei (Oslo)|Prost Hallings vei]] og [[Spektrumveien (Oslo)|Spektrumvn]]. (1949–52) | |||
** Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, [[Steinspranget (Oslo)|Steinspranget]], [[Mellombølgen (Oslo)|Mellombølgen]] og [[Kvartsveien (Oslo)|Kvartsvn]]. (1954-56 og -62) | |||
** Langbølgen borettslag, [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] (1956–57) | |||
** Pynten borettslag (unntatt høyblokken), [[Grusveien (Oslo)|Grusvn]]., [[Granittveien (Oslo)|Granittvn]]. og [[Mellombølgen]] (1957–58) | |||
** Rimveien borettslag, [[Regnbueveien (Oslo)|Regnbuevn]]., [[Rimveien (Oslo)|Rimvn]]. og [[Teisenveien]]. (1959–60) | |||
** Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60) | |||
** Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), [[Havreveien (Oslo)|Havrevn]]. | |||
** Oppsaljordet borettslag, [[Haakon Tveters vei]] 86 (1962–64) | |||
** Haugerud borettslag, [[Haugerudveien (Oslo)|Haugerudvn]]. og [[Stjernemyrveien]] (1965-67) | |||
** Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70) | |||
** Fagerholt borettslag, [[Dr. Dedichens vei]] (1970–72) | |||
** Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73) | |||
** Setra borettslag, [[Hovseterveien]]. (1974–76) | |||
* Reguleringer: Lambertseter sør (1950) | |||
** Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952) | |||
** [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindernområdet for Universitetet i Oslo]] | |||
* Idrettsbygg og anlegg | |||
** [[Holmenkollbakken]] (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og 1982) | |||
** [[Bislet stadion|Bislet idrettsarena]], ombygginger (1939 og 1952) | |||
** [[Jordal Amfi]] (1951) | |||
** Hamarhallen, Hamar (1955) | |||
** Njårdhallen, [[Sørkedalsveien (Oslo)|Sørkedalsvn]]. 106 (1960) sammen med Roar Wik | |||
** [[Frognerbadet]], [[Middelthuns gate]] 28 (1957) | |||
** [[Farrishallen]], [[Larvik]] (1965) | |||
** Marienlyst bad, [[Drammen]] (1965) | |||
** Nebbursvolden bad, [[Lillestrøm]] (1967) | |||
** Idrettshaller ved [[Haugerud skole|Haugerud]], [[Hovseter skole|Hovseter]] og [[Blindernveien skole|Blindernveien]] skoler | |||
* Konkurranseprosjekter: | |||
** 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934 | |||
** 2. premie Linderudkonkurransen 1956 | |||
** Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968 | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Fil:Hammersborggata 21 Oslo detalj fasade festsalen.jpg|[[Bygningsarbeidernes hus]], [[Hammersborggata]] 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Linje 26: | Linje 70: | ||
Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | Fil:Skeid-Frigg på Bislett 1967 NF.27865B.jpg|[[Bislett stadion]], 1952, her under en fotballkamp mellom [[Skeid]] og [[Sportsklubben Frigg|Frigg]] i 1967. [[Ole Sverre]]s klubbhus i bakgrunnen.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}} | Fil:Oslo, Frognerbadet - no-nb digifoto 20151117 00050 NB MIT FNR 16115.jpg|Fra [[Frognerbadet]]. 1956, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Jac Brun]]|1956}} | ||
Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og | Fil:St. Jørgens vei Oslo 2015.jpg|[[Hovin borettslag]], [[St. Jørgens vei (Oslo)|St. Jørgens vei]] i Oslo. 1954–1956, ark. [[Rinnan, Tveten og Colbjørnsen]]. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}} | ||
Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og | Fil:Njårdhallen Oslo 2012.jpg|[[Njårdhallen]], 1960. ark. Rinnan og Wik. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Fil:Frederikke Blindern 2013.jpg|[[Frederikke (Blindern)|Frederikke]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]]. 1961, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | Fil:OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|[[OBOS-bygget]], [[Hammersborg torg]] 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Linje 37: | Linje 81: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://nkl.snl.no/Frode_Rinnan Frode Rinnan] i Norsk kunstnerleksikon'' | |||
* Sekne, Ivar: ''Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger'', Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6 | * Sekne, Ivar: ''Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger'', Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6 | ||
* [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no | * [https://www.trondheim.no/frode-rinnan Frode Rinnan] på trondheim.no |
Sideversjonen fra 27. jan. 2019 kl. 15:47
Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.
Bakgrunn
Rinnan var sønn av Tonny Nielsen (1880-1975) og skipsinspektør Carl Julius Rinnan (1881-1963) og familien bodde i Hvedingsveita i Trondheim da han ble født, men de flyttet noe senere til Haldensgata på Møllenberg. Han vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø, men han tok realartium i 1925. Året etter er han benevnt som «murarbeider», men begynte snart på det daværende Norges tekniske høgskole hvor han avla arkitekteksamen i 1930. Han var i sttudiettiden svært aktiv i studentermiljøet, hvor han i teater- og musikkmiljøet rundt Studentersamfundet virket som tekstforfatter og utøver. Han var formann i Studentersamfundet i to semestre i perioden 1928-1929, mens Studentersamfundet flyttet til dagens runde bygning.
Virke
Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter.
Under andre verdenskrig var han involvert i illegalt arbeide, og satt først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.
Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet (1957) og Njårdhallen (1960) i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi (1951).
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter (1950-1957), som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Hans første større utbyggingsprosjekt var Keyserløkka (1947-1953). Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955, Tveita, disposisjonsplan 1952, bygget ut mellom 1963 og 1969, Oppsal senter (1962-1964, revet sommeren 2016), Hovseter (1970-1976) samt Haugerud og Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen. I fødebyen Trondheim er Frode Rinnans veg mellom Strinda og Moholt oppkalt etter ham.
Utførte arbeider
- Hokksund Folkets Hus og kino, Hokksund (1938) etter 1. premie i engere konkurranse 1937, første selvstendig utførte arbeide
- Folkets Hus, Malm samfunnshus, Verran (1947–56) sammen med Tor Skjånes og Anne Lise Aas
- Bygningsarbeidernes Hus, Henrik Ibsens gate 7, Oslo (1938)
- Universitetssenteret og Biologibygget på Blindern, Oslo (1964)
- Boligområder for OBOS sammen med Tveten og Colbjørnsen: I Oslo når ikke annet er nevnt.
- Nordre Åsen borettslag, Kjelsåsvn. og Åsensvingen (1948–50)
- Borettslagene Keyserløkka Nord (1947–49), øst (1952–53) og Sør (1951–53), Bergljots vei, Grensevn., Einars vei, Finns vei og Eindrides vei
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei 1–75 og 2–32 (1952–54)
- Valle borettslag, Vallefaret 1–23 og 2–22 (1952–54)
- Teisen Vest, Agmund Bolts vei 1–51 og 2–64 (1950–54)
- Gamlehagen borettslag, Langbølgen, Skifervn., Hellinga, Gamlehagen og Radarvn. (1955–56)
- Knausen borettslag, Radarvn. (1956–58)
- Sammen med Tveten: Teisen borettslag, Teisenveien, Klosterheimvn., Regnbuevn., Prost Hallings vei og Spektrumvn. (1949–52)
- Utførende arkitekter for Odd Nansen, Rabben borettslag, Steinspranget, Mellombølgen og Kvartsvn. (1954-56 og -62)
- Langbølgen borettslag, Langbølgen (1956–57)
- Pynten borettslag (unntatt høyblokken), Grusvn., Granittvn. og Mellombølgen (1957–58)
- Rimveien borettslag, Regnbuevn., Rimvn. og Teisenveien. (1959–60)
- Teisenløkka borettslag, Teisenvn. 41 og 43 (1959–60)
- Borettslagene Byggveien (1960–62) og Havretun (1960–63), Havrevn.
- Oppsaljordet borettslag, Haakon Tveters vei 86 (1962–64)
- Haugerud borettslag, Haugerudvn. og Stjernemyrveien (1965-67)
- Solfjellet borettslag, Haugerudvn. (1965-67 og 1969–70)
- Fagerholt borettslag, Dr. Dedichens vei (1970–72)
- Stubberudlia borettslag, Tvetenvn. (1972–73)
- Setra borettslag, Hovseterveien. (1974–76)
- Reguleringer: Lambertseter sør (1950)
- Disposisjonsplan, Tvetenområdet (1952)
- Blindernområdet for Universitetet i Oslo
- Idrettsbygg og anlegg
- Holmenkollbakken (1947–51), utvidelser av bakken og anlegget (1962 og 1982)
- Bislet idrettsarena, ombygginger (1939 og 1952)
- Jordal Amfi (1951)
- Hamarhallen, Hamar (1955)
- Njårdhallen, Sørkedalsvn. 106 (1960) sammen med Roar Wik
- Frognerbadet, Middelthuns gate 28 (1957)
- Farrishallen, Larvik (1965)
- Marienlyst bad, Drammen (1965)
- Nebbursvolden bad, Lillestrøm (1967)
- Idrettshaller ved Haugerud, Hovseter og Blindernveien skoler
- Konkurranseprosjekter:
- 3. premie Oslo kommunes boligkonkurranse 1934
- 2. premie Linderudkonkurransen 1956
- Innkjøp Stridsklev, Porsgrunn 1968
Galleri
- Bygningsarbeidernes hus, Hammersborggata 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Jordal Amfi i Oslo. 1951. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Holmenkollbakken under OL i Oslo i 1952. Formen var inspirert av Rinnans gitar.Foto: Robert Charles Wilse/Oslo Museum (1952).
- Bislett stadion, 1952, her under en fotballkamp mellom Skeid og Frigg i 1967. Ole Sverres klubbhus i bakgrunnen.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
- Fra Frognerbadet. 1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Jac Brun (1956).
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Njårdhallen, 1960. ark. Rinnan og Wik.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
- OBOS-bygget, Hammersborg torg 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Frode Rinnan i Norsk biografisk leksikon
- Frode Rinnan i Norsk kunstnerleksikon
- Sekne, Ivar: Han forandret Oslo: Frode Rinnan - arkitekt og byplanlegger, Gaidaros, Oslo, 2015, ISBN 978-82-8077-163-6
- Frode Rinnan på trondheim.no
- «Mannen bak Oslos drabantbyer», Dagsavisen 25. november 2015
- «Kjendisarkitekten som fornyet Oslo», Aftenposten, 28. august 2015
- Byens gater: Frode Rinnans veg. Han tegnet Bislett og Holmenkollbakken, Adresseavisen, 24. april 2007
- Frode Rinnan i Historisk befolkningsregister.