Frode Rinnan: Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frode Rinnan''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | {{thumb|Frode Rinnan.jpg|Frode Rinnan|[[Oslo Museum]]|1940}} | ||
'''[[Frode Rinnan]]''' (født [[12. desember]] [[1905]] i [[Trondheim]], død [[15. februar]] [[1997]] i [[Oslo]]) var [[arkitekt]]. Han regulerte og tegnet store deler av [[Oslo]]s [[drabantby]]er, [[Universitetet i Oslo, Blindern campus]]. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de [[Vinter-OL 1952|olympiske vinterleker i Oslo]] i [[1952]], deriblant [[Holmenkollbakken]], gamle [[Bislett stadion]] (revet i [[2004]]) og [[Jordal Amfi]] (revet 2017). Han har også tegnet [[Frognerbadet]] og [[Njårdhallen]] i Oslo. | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == |
Sideversjonen fra 16. jan. 2019 kl. 21:19
Frode Rinnan (født 12. desember 1905 i Trondheim, død 15. februar 1997 i Oslo) var arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus. Rinnan fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken, gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi (revet 2017). Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo.
Bakgrunn
Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende Norges tekniske høgskole i 1930.
Virke
Rett etter utdannelsen flyttet han til Oslo og satte sitt preg på byen. I 1932 etablerte han en arkitektpraksis sammen med Olav Tveten, og de samarbeidet om en rekke store prosjekter. Blant viktige arbeider finner vi flere av Oslos drabantbyer, Universitetet i Oslo, Blindern campus, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. I forbindelse med OL i Oslo 1952 hadde han ansvar for ombygging av anlegget i Holmenkollbakken, endringer på Bislett stadion og oppføring av Jordal Amfi.
Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet Teisen i årene 1950-1955 og Tveita som ble bygget ut mellom 1963 og 1969, samt Trosterud hvor han sammmen med Tveten også tegnet Trosterud skole (1970).
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, bl.a. som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen hadde han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
Han ble i 1995 tildelt St. Hallvard-medaljen.
Arbeider
- Bygningsarbeidernes hus, Hammersborggata 21 i Oslo (tidl. Henrik Ibsens gate). 1938, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Jordal Amfi i Oslo. 1952. ark. Rinnan og Tveten. Revet 2017 for oppføring av ny stadion.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Bislett stadion, 1952, her under en fotballkamp mellom Skeid og Frigg i 1967.Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
- Fra Frognerbadet. 1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Jac Brun (1956).
- Hovin borettslag, St. Jørgens vei i Oslo. 1954–1956, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Njårdhallen, 1960. ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
- OBOS-bygget, Hammersborg torg 1 i Oslo. 1963–1964, ark. Rinnan og Tveten.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).