Frydenlund (løkke i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker til Wackenitz)
(lenke)
Linje 4: Linje 4:
Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.
Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av [[Nicolai Smith]], som ga den navnet [[Frydenlund]]. Rosende stedsnavn som Frydenlund, [[Frydenberg]] og [[Sorgenfri]] kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt </onlyinclude>.


I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate (Oslo)|Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].  
I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general [[August Friedrich von Wackenitz]], som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom [[Schwensens gate]] og [[Waldemar Thranes gate]]. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor [[Georg Sverdrup]] kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet [[Sverdrupløkka]]. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet [[Knivstikkergangen (Oslo)|Knivstikkergangen]], et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av [[Stensberggata]].  


<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Mads Ellef Langaard]] grunnla i 1859 [[Frydenlunds Bryggeri]] på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for [[Høgskolen i Oslo]].</onlyinclude>

Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 09:57

Mal:Thumb høyre Frydenlund var ei byløkke i Oslo (Kristiania). Løkka lå ved den nordlige delen av den nåværende Frydenlundgata, omtrent ved Ullevålsveien 49. Frydenlund var opprinnelig ni små løkker som først på 1700-tallet ble slått sammen til ei. De opprinnelige løkkenumrene var 87, 88, 95-98 og 100 i matriklen fra 1697. I 1714 hadde disse fått det samla løkkenummeret 331. Dette var opprinnelig ei ufruktbar løkke, som først og fremst var egna som landsted. Jorda ble seinere opparbeida, slik at den etter hvert ga gode avlinger.

Løkka het først Hedthul eller Hetholt, men i 1770-åra ble den kjøpt av Nicolai Smith, som ga den navnet Frydenlund. Rosende stedsnavn som Frydenlund, Frydenberg og Sorgenfri kom på moten på denne tida, ikke minst i Kristiania. Smiths Frydenlund var sannsynligvis et av de første stedene i Norge med dette navnet, som snart ble svært utbredt .

I 1784 ble Frydenlund solgt for 2781 riksdaler til general August Friedrich von Wackenitz, som utvida løkka kraftig. Han satte også opp en stor hovedbygning mot Ullevålsveien, på haugen mellom Schwensens gate og Waldemar Thranes gate. Det ble i tillegg anlagt fiskedammer og en allé ned til Pilestredet. Svigersønnen Niels Anker i Halden overtok i 1811, men han forpakta den bort til kjøpmann Johannes Thrane. Da Ankers enke ti år senere sto som eier, var stedet forfallent. Professor Georg Sverdrup kjøpte eiendommen i 1831, og etter han fikk en del av Frydenlund navnet Sverdrupløkka. På denne tida hadde området et dårlig rykte, noe som blant annet reflekteres i økenavnet Knivstikkergangen, et mørkt smug mellom høye gjerder i det som nå er nedre del av Stensberggata.

Mads Ellef Langaard grunnla i 1859 Frydenlunds Bryggeri på en del av Frydenlund som ble fradelt i 1838. Ølproduksjonen tok slutt i 1995, og deler av bygningsmassen ble omgjort til lokaler for Høgskolen i Oslo.

Etter at Langaards del, og eiendommen Høien, var utskilt, utvida løkkas eier Arne Christiansen eiendommen til nesten 52 dekar. Bakkeløkken utgjorde da en del av Frydenlund. Den delen av eiendommen ble kjøpt av kommunen i 1884 og innlemma i St. Hanshaugen park. Hovedbygningen på Frydenlund ble revet i 1893.

Kilder og litteratur

Bildegalleri