Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalsime. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalsime. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Dronningens gate 40 Oslo nye Doblouggården.JPG|[[Doblouggården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40 i [[Oslo]], oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark [[Rudolf Emanuel Jacobsen]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }} | Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }} | ||
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Sideversjonen fra 1. feb. 2020 kl. 15:06
Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.
Galleri
Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).Foto: Stig Rune Pedersen
Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalsime.Foto: Stig Rune Pedersen
Doblouggården, Dronningens gate 40 i Oslo, oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark Rudolf Emanuel Jacobsen.Foto: Chris Nyborg (2013).
Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).Foto: Morten Bakkeli
Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934)Foto: Stig Rune Pedersen
Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).Foto: USAs ambassade (2014).
Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.Foto: Stig Rune Pedersen
Hamar krematorium (Prag, 1938).Foto: Trond Nygård
.jpg)
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon