Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til tekst.)
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}}
{{thumb høyre|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}}
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.
Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.


I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]].
I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]].
Linje 21: Linje 23:
Fil:LHR-150501-35liten.jpg|[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 i Oslo. ([[Nicolai Beer]] 1936). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:LHR-150501-35liten.jpg|[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 i Oslo. ([[Nicolai Beer]] 1936). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Villa Riise.jpg|Villa Riise, [[Storhamargata|Storhamargata]] 126 i Hamar. ([[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] 1935). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Villa Riise.jpg|Villa Riise, [[Storhamargata|Storhamargata]] 126 i Hamar. ([[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] 1935). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Solvang Stavanger.png|[[Solvang aldershjem]] i [[Stavanger]] ([[Gustav W. Helland]]) 1937).{{byline|[[Gard Paulsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]|1937}}


</gallery>
</gallery>
Linje 27: Linje 30:


* [http://snl.no/funksjonalisme/arkitektur Funksjonalisme - arkitektur] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/funksjonalisme/arkitektur Funksjonalisme - arkitektur] i ''Store norske leksikon''
*Bygg og bevar: [https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/hvilken-stil-har-din-villa Hvilken stil har din villa?]


[[Kategori:Funksjonalisme|  ]]
[[Kategori:Funksjonalisme|  ]]
[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Stilarter]]

Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 14:22

Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.

Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.

I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.

Galleri

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Funksjonalisme&oldid=1597390»