Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Galleri: Astrofysikkbygningen)
(Lagt til tekst.)
(19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Larvik, Kirkegata 13 A-B.jpg|[[Kirkegata (Larvik)|Kirkegata]] 13 a-b i Larvik er et eksempel på norsk funksjonalisme.|Roy Olsen (2011)}}
{{thumb høyre|LHR-150822-10liten.jpg|[[Nilserudkleiva (Oslo)|Nilserudkleiva]] 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.|Leif-Harald Ruud (2015)}}
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen.


I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekturer innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]].
Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.
 
I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]].


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg|[[Restaurant Skansen (1927-1970)|Restaurant Skansen]] ([[Lars Backer]], 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.{{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalsime. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Anne Maries vei 18 Oslo 2013.jpg|Villa i tre, [[Anne Maries vei (Oslo)|Anne Maries vei]] 18 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931).{{byline|[[Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Fil:Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Dronningens gate 40 Oslo nye Doblouggården.JPG|[[Doblouggården]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 40 i [[Oslo]], oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark [[Rudolf Emanuel Jacobsen]].{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }}
Fil:Paviljongen i Bøkeskogen (Larvik).jpg |[[Paviljongen i Bøkeskogen]] i Larvik (Ludvigsen, 1934).{{byline|Morten Bakkeli }}
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Boligområdet Heia bydel Frogner Oslo 2013.jpg |Det store funkisområdet ''Heia'' i bydel Frogner i Oslo ([[Nicolai Beer]] 1933-34).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sem Sælands vei 13 Oslo 2015.JPG|Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (1934){{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sem Sælands vei 13 Oslo 2015.JPG|Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934){{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg |[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] (Korsmo 1937-39), også et av funksjonalismens hovedverk i Norge.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Ove Bang, Villa Ditlev-Simonsen.JPG|[[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32, ''Villa Ditlev-Simonsen'', et hovedverk i norsk funksjonalisme ([[Ove Bang]], 1937).{{byline|USAs ambassade|2014}}
Fil:Tuengen allé 10c Oslo 2013 Villa Stenersen.jpg |[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hamar krematorium.jpg |Hamar krematorium (Prag, 1938).{{byline|Trond Nygård}}
Fil:Hamar krematorium.jpg |Hamar krematorium (Prag, 1938).{{byline|Trond Nygård}}
Fil:Bentsebrugata 29.jpg|[[Bentsebrugata]] 29 ([[Carl Aaman]], 1939){{byline|[[Oslo byantikvar]]}}
Fil:LHR-151220-03liten.jpg|Villa Stousland I, [[Borgestadveien (Oslo)|Borgestadveien]] 15 i Oslo. ([[Ove Bang]] 1931). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:LHR-150501-35liten.jpg|[[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 1 i Oslo. ([[Nicolai Beer]] 1936). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Villa Riise.jpg|Villa Riise, [[Storhamargata|Storhamargata]] 126 i Hamar. ([[Arne Korsmo]] og [[Sverre Aasland]] 1935). {{byline|Leif-Harald Ruud}}
Fil:Solvang Stavanger.png|[[Solvang aldershjem]] i [[Stavanger]] ([[Gustav W. Helland]]) 1937).{{byline|[[Gard Paulsen]]/[[Stavanger Byarkiv]]|1937}}
</gallery>
</gallery>


Linje 19: Linje 30:


* [http://snl.no/funksjonalisme/arkitektur Funksjonalisme - arkitektur] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/funksjonalisme/arkitektur Funksjonalisme - arkitektur] i ''Store norske leksikon''
*Bygg og bevar: [https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/hvilken-stil-har-din-villa Hvilken stil har din villa?]


[[Kategori:Funksjonalisme|  ]]
[[Kategori:Funksjonalisme|  ]]
[[Kategori:Stilarter]]
[[Kategori:Stilarter]]

Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 14:22

Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 19201940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.

Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.

I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.

Galleri

Kilder