Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb høyre|Larvik, Kirkegata 13 A-B.jpg|Kirkegata 13 a-b i Larvik er et eksempel på norsk funksjonalisme.|Roy Olsen (2011)}} '''Funksjonalisme''' (forkort...) |
(starter galleri) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekturer innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]] og [[Arne Korsmo]]. | I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekturer innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]] og [[Arne Korsmo]]. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil: Lille Frøens vei 16 Oslo.jpg |[[Lille Frøens vei]] 16 i Oslo, av Korsmo/Aasland (1929), tidlig eksempel på funkis-villa. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 5. apr. 2014 kl. 21:53
Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekturer innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang og Arne Korsmo.
Galleri
Lille Frøens vei 16 i Oslo, av Korsmo/Aasland (1929), tidlig eksempel på funkis-villa.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon