Funksjonalisme: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri) |
m (retter skrivefeil) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen. | '''[[Funksjonalisme]]''' (forkortes ofte til '''funkis''') er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden [[1920]]–[[1940]]. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i [[Bauhaus]]' produkter og den danske PH-lampen. | ||
I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente | I Norden kom stilen inn for fullt ca. [[1930]]. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er [[Lars Backer]], [[Gudolf Blakstad]], [[Herman Munthe-Kaas]], [[Ove Bang]], [[Arne Korsmo]] og [[Nicolai Beer]]. | ||
== Galleri == | == Galleri == |
Sideversjonen fra 21. jul. 2015 kl. 14:40
Mal:Thumb høyre Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.
I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer.
Galleri
- Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).Foto: Stig Rune Pedersen
- Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).Foto: Morten Bakkeli
- Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).Foto: Stig Rune Pedersen
- Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), også et av funksjonalismens hovedverk i Norge.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Funksjonalisme - arkitektur i Store norske leksikon