Furland: Forskjell mellom sideversjoner

239 byte lagt til ,  7. des. 2014
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Furland''' en liten bygd i Vestnes kommune. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
JACOB JERVELL
JACOB JERVELL


Consul Jacob Jervell i Molde, hadde kjøpt mesteparten av Vestnesmyren ,av gårdene Stokkeland, Øverås, Nerås, Ura og Flate. Dette var om lag 3600 mål jord, og dette skulle bli storgården Furland. Til planlegging av gårdsanlegget hadde Jacob Jervell med seg sin kones onkel Hr Rittmester Broder Krog, fra Kystad? ved Trondheim. Og også Jervell’s svigerfar Hilmar Meincke Krog. De hadde oppmuntret Jervell til å kjøpe og dyrke opp Furlandsmyrene. Kjøpesummen var på 500 spesidaler. Her skulle de anlegge to gårder, med alleer, parkanlegg og hager. Under gården skulle det være 10 husmannsplasser. Og første spadestikket ble tatt den 12 juli 1850. Vi regner dette år og dato som starten på bureisinga av Furland. Jordstykket der det skjedde heter fortsatt "12.juli ". Det er område nedenfor der bautaen over Jervell står. Og de plantet allé av asketrær helt fra Stokkeland’s "byte" til Kvile. Jervell fikk også bygd seg et lysthus, der det i dag heter Lysthushaugen. På Molde hadde Jacob Jervell en guanofabrikk, (en fabrikk som laget gjødsel av fiskeavfall), og dette skulle brukes til jordforbedring, eller gjødsel på Furland. Dette ble fraktet med lektere over til Vestnes og inn Flatevågen, og kjørt med hest til Furland ,hvor det ble lagt opp store kompostdunger. I den anledning fikk Jervell anlagt vei fra Flatevågen "Jervellveien", gjennom Ullaskogen og opp til hovedveien. Et par av disse Kompostdunger er synlige den dag i dag. Det ble også startet med inngjerding av hele Furland, dette med skigard. Jeg har selv sett rester etter denne skigard, i "byte" mot Sørås. Allerede i 1855 hadde han fått dyrket opp om lag 400 mål og ca 1200 mål var tørrlagt. Dette ved hjelp av arbeidsfolk fra inn og utland. Etter folkeminnet var det en del svensker med på arbeidet. Den dag i dag heter et sted på Furland "Ålstrøm", etter en svenske som forsøkte seg med benkdyrkning. Det var etter anbefaling fra den svenske oberstløytnant "Ecksten" eller Eckenstein, at dette ble prøvet på Furland. Eckenstein var visstnok tilstede på Furland for å lede dette arbeidet. Det hele viste seg å være en kostbar affære for Jervell, for det var ren svindel fra ende til annen. Og ettersom Jervell hadde lånt mange penger til arbeidet, var dette allerede oppbrukt i 1853. Nå måtte Jervell ut på lånemarkedet på nytt. Dette var ikke lett, etter å ha søkt om statsbidrag , og uten å få gjennomslag for det, måtte Jacob Jervell se seg bankerott og måtte oppgi sitt bo i 1864.
Consul Jacob Jervell i Molde, hadde kjøpt mesteparten av Vestnesmyren ,av gårdene Stokkeland, Øverås, Nerås, Ura og Flate. Dette var om lag 3600 mål jord, og dette skulle bli storgården Furland. Til planlegging av gårdsanlegget hadde Jacob Jervell med seg sin kones onkel Hr Rittmester Broder Krog, fra Kystad? ved Trondheim. Og også Jervell’s svigerfar Hilmar Meincke Krog. De hadde oppmuntret Jervell til å kjøpe og dyrke opp Furlandsmyrene. Kjøpesummen var på 500 spesidaler. Her skulle de anlegge to gårder, med alleer, parkanlegg og hager. Under gården skulle det være 10 husmannsplasser. Og første spadestikket ble tatt den 12 juli 1850. Vi regner dette år og dato som starten på bureisinga av Furland. Jordstykket der det skjedde heter fortsatt "12.juli ". Det er område nedenfor der bautaen over Jervell står. Og de plantet allé av asketrær helt fra Stokkeland’s "byte" til Kvile. Jervell fikk også bygd seg et lysthus, der det i dag heter Lysthushaugen. På Molde hadde Jacob Jervell en guanofabrikk, (en fabrikk som laget gjødsel av fiskeavfall), og dette skulle brukes til jordforbedring, eller gjødsel på Furland. Dette ble fraktet med lektere over til Vestnes og inn Flatevågen, og kjørt med hest til Furland ,hvor det ble lagt opp store kompostdunger. I den anledning fikk Jervell anlagt vei fra Flatevågen "Jervellveien", gjennom Ullaskogen og opp til hovedveien. Et par av disse Kompostdunger er synlige den dag i dag. Det ble også startet med inngjerding av hele Furland, dette med skigard. Jeg har selv sett rester etter denne skigard, i "byte" mot Sørås. Allerede i 1855 hadde han fått dyrket opp om lag 400 mål og ca 1200 mål var tørrlagt. Dette ved hjelp av arbeidsfolk fra inn og utland. Etter folkeminnet var det en del svensker med på arbeidet. Den dag i dag heter et sted på Furland "Ålstrøm", etter en svenske som forsøkte seg med benkdyrkning. Det var etter anbefaling fra den svenske oberstløytnant "Ecksten" eller Eckenstein, at dette ble prøvet på Furland. Eckenstein var visstnok tilstede på Furland for å lede dette arbeidet. Det hele viste seg å være en kostbar affære for Jervell,for det viste seg at benking ikke var en god metode for dyrkning av den bløte myra på Furland. Det ble også forsøkt med en anne medtode på dyrkning nemlig flåhakking og brenning, men dette ble heller ikke noen suksess. (et gårdsbruk på Furland kaller vi Flåhakken) Og ettersom Jervell hadde lånt mange penger til arbeidet, var dette allerede oppbrukt i 1853. Nå måtte Jervell ut på lånemarkedet på nytt. Dette var ikke lett, etter å ha søkt om statsbidrag , og uten å få gjennomslag for det, måtte Jacob Jervell se seg bankerott og måtte oppgi sitt bo i 1864.


Rubb og stubb ble solgt på auksjon den 22. og 23 juni 1865. Amtman Arveschoug kjøpte det hele for kr 10400,-. Kvegrøgter Johan Henrik Kleiner f. ca. 1826 fra Sveits, forpaktet så gården til høsten 1866 . Så ble den solgt til Jervell’s sønn Jacob Jervell jr. Han hadde gården helt til "Furer" Mads Ellingseter f. 1853 i Fiksdal, kjøpte gården omkring 1884. Han betalte kr 12000,- , for gården. Mads Ellingseter, solgte flere parseller av gåden til nye oppsittere. I 1889 selger han det som blir bruks nr. 5 bruks nr. 6 og bruks nr. 7. for til sammen kr 4600,-. Han tok unna en parsell som ble kalt Hagen . Der bygde han seg nytt hus og låve. Omkring 1894 selger han hovedbruket til Peter Jonsen Tomren (f.1860) for kr 7000,- Peter Tomren hadde reist til Amerika noen år før ( i 1892 fra Ålesund), og var blant annet på gullgraving i Klondyke og fra 1900 i Nome i Alaska. Selv var han aldri tilbake i Norge, så han hadde sin søster, Oleanna Tomren (f. 1852), som bestyrerinne av gården. Vi har et minne etter henne på Furland, det er en gammel brønn som vi kaller "Oleannabrønnen". Det er en fint muret brønn , rund ,og om lag 80 cm i diameter. Gården hadde Peter Tomren til 1899 ,da Ole Bruaseth fra Måndalen kjøpte den.
Rubb og stubb ble solgt på auksjon den 22. og 23 juni 1865. Amtman Arveschoug kjøpte det hele for kr 10400,-. Kvegrøgter Johan Henrik Kleiner f. ca. 1826 fra Sveits, forpaktet så gården til høsten 1866 . Så ble den solgt til Jervell’s sønn Jacob Jervell jr. Han hadde gården helt til "Furer" Mads Ellingseter f. 1853 i Fiksdal, kjøpte gården omkring 1884. Han betalte kr 12000,- , for gården. Mads Ellingseter, solgte flere parseller av gåden til nye oppsittere. I 1889 selger han det som blir bruks nr. 5 bruks nr. 6 og bruks nr. 7. for til sammen kr 4600,-. Han tok unna en parsell som ble kalt Hagen. Der bygde han seg nytt hus og låve. Omkring 1894 selger han hovedbruket til Peter Jonsen Tomren (f.1860) for kr 7000,- Peter Tomren hadde reist til Amerika noen år før ( i 1892 fra Ålesund), og var blant annet på gullgraving i Klondyke og fra 1900 i Nome og Teller, i Alaska. Selv var han aldri tilbake i Norge, så han hadde sin søster, Oleanna Tomren (f. 1852), som bestyrerinne av gården. Vi har et minne etter henne på Furland, det er en gammel brønn som vi kaller "Oleannabrønnen". Det er en fint muret brønn , rund ,og om lag 80 cm i diameter. Gården hadde Peter Tomren til 1899 ,da Ole Bruaseth fra Måndalen kjøpte den.


Ole Bruaseth’s etterkommere har gården nå i dag.
Ole Bruaseth’s etterkommere har gården nå i dag.