Forskjell mellom versjoner av «Furland»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 21: Linje 21:
 
DEN ALLER FØRSTE BUREISER
 
DEN ALLER FØRSTE BUREISER
  
Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øverås, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øverås og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)
+
Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øveraas, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øveraas og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)
  
 
JACOB JERVELL
 
JACOB JERVELL

Revisjonen fra 20. des. 2014 kl. 09:20

Furland en liten bygd i Vestnes kommune. Den ligger på eidet mellom Vestnes og Tomrefjorden. Før 1850 var dette et myrområde, og lokalt ble den kalt bare Myra, men av utabygds folk og i aviser ble den kalt Vestnesmyren.

LITT HISTORIE

SLAGET I SÆVELON (SEVELUNDEN).

I Vestnes har vi et sagn, som forteller at på Furland har det ligget en offerlund. Den ble kalt Sævelon . Der de offeret til gudene, og antakelig også tilba solen. Ved slike offerlunder var det også som regel oppsatt et tempel, og det var ofte en offerstein eller et alter i område , noe slikt er ikke funnet på Furland (ennå). Men at det var en offerplass her, er helt sikkert. Vi vet dette for vi har dette sagnet om at kongen på Gjermundnes og kongen på Nerås holdt et slag i Sævelon. Når dette var er det ingen som i dag vet. Men det må antakelig ha vert i tidlig vikingtid eller før.

JERNUTVINNING

Under oppdyrking av Furland ble det funnet noen små masovner , til fremstilling av jern fra myrmalm. Blant annet fant Hans Sævareid, en slik liten muret masovn i nærheten av Lysthushaugen. Jeg har selv sett slagg fra denne ovnen. Når det ble forsøkt med jernutvinning på Furland er ikke stadfestet med sikkerhet, men et område mot Nerås heter det den dag i dag Sinderhaugane, dette er gamle slagghauger fra jernutvinning. Disse slagghauger er daterte til ca. 100 år etter Kr.f. Som vi nå vet har det vært 3 istider i Norge. Område rundt Sinderhaugane låg i lange tider under havets overflate, og Øverås og Åsnakken dannet da en øy. Det er med stor sikkerhet trolig at Øverås og også Ås hadde bosetting mellom de to siste istider, sammen med øyene utenfor kysten her, og dette område kan være et av de første boplassene i landet.

KAVLVEGEN

Det har vært en del ferdsel over denne myra i uminnelige tider. Dette ble også oppdaget under dyrking, da det ble funnet rester etter en kavlveg som har gått over Furland. Den har gått omtrent der vegen går i dag. Litt lenger nord. Den er blitt påvist på flere plasser, av blant andre H. P. Vollen, og av Håkon Furland. Og også Malvin Sæther , har funnet gamle stokker som lå over Løken. Og omtrent midtveis mellom Vestnes og Tomra, ligger Kvile, det var der de stoppet for å kvile, og her var det i gamledager noen store flate steiner som det var fine å sitte på. I Kristian Opstad’s bok "Gamle møre 1967", side 37 står det slik: "…Såleis vart det frå Heggdal fare til Vågøy og Vestnes. Når dei for til Vestnes-kyrkja, rodde dei bort til Øvrås-sjøen og gjekk derifrå til Vestnes. " Dette viser at helt opp til våre dager, var det stor trafikk over Furland spesielt når folk skulle til kirka på Vestnes.

Ny veg Fra Vestnes over Furland til Vik, ble opparbeidet i 1816. Vegen fra Furland til Øverås var opparbeidet 1866.

I 1977-1979 ble så ny veg med asfalt opparbeidet fra Vestnes til Tomra. De grov da bort all myra under den gamle vegen, og fylte med stein helt ned på grunnet. Under den gamle vegen var det opptil 3 meter med myr.

DEN ALLER FØRSTE BUREISER

Den aller første vi vet om som begynte å dyrke seg en liten plass på Furland var Ingebor Pederdatter Øveraas, f.4.desember 1799. datter av ungkarl Peder Amundsen Øveraas og pigen Magnil Olsdatter Aas. Hun begynte antakelig omkring 1840 å rydde seg en plass på Furland. Etter oppmoding fra amtmann Krohg fikk hun i 1843 et tilskudd eller premie på 10 spesidaler, fordi hun hadde begynt å rydde og dyrke på Vestnesmyren, og hadde satt seg opp hus der. Ingen vet hvor dette var i dag. (Kanskje Viå-plassen?)

JACOB JERVELL

Consul Jacob Jervell i Molde, hadde kjøpt mesteparten av Vestnesmyren ,av gårdene Stokkeland, Øverås, Nerås, Ura og Flate. Dette var om lag 3600 mål jord, og dette skulle bli storgården Furland. Til planlegging av gårdsanlegget hadde Jacob Jervell med seg sin kones onkel Hr Rittmester Broder Krog, fra Kystad? ved Trondheim. Og også Jervell’s svigerfar Hilmar Meincke Krog. De hadde oppmuntret Jervell til å kjøpe og dyrke opp Furlandsmyrene. Kjøpesummen var på 500 spesidaler. Her skulle de anlegge to gårder, med alleer, parkanlegg og hager. Under gården skulle det være 10 husmannsplasser. Og første spadestikket ble tatt den 12 juli 1850. Vi regner dette år og dato som starten på bureisinga av Furland. Jordstykket der det skjedde heter fortsatt "12.juli ". Det er område nedenfor der bautaen over Jervell står. Og de plantet allé av asketrær helt fra Stokkeland’s "byte" til Kvile. Jervell fikk også bygd seg et lysthus, der det i dag heter Lysthushaugen. På Molde hadde Jacob Jervell en guanofabrikk, (en fabrikk som laget gjødsel av fiskeavfall), og dette skulle brukes til jordforbedring, eller gjødsel på Furland. Dette ble fraktet med lektere over til Vestnes og inn Flatevågen, og kjørt med hest til Furland ,hvor det ble lagt opp store kompostdunger. I den anledning fikk Jervell anlagt vei fra Flatevågen "Jervellveien", gjennom Ullaskogen og opp til hovedveien. Et par av disse Kompostdunger er synlige den dag i dag. Det ble også startet med inngjerding av hele Furland, dette med skigard. Jeg har selv sett rester etter denne skigard, i "byte" mot Sørås. Allerede i 1855 hadde han fått dyrket opp om lag 400 mål og ca 1200 mål var tørrlagt. Dette ved hjelp av arbeidsfolk fra inn og utland. Etter folkeminnet var det en del svensker med på arbeidet. Den dag i dag heter et sted på Furland "Ålstrøm", etter en svenske som forsøkte seg med benkdyrkning. Det var etter anbefaling fra den svenske oberstløytnant "Ecksten" eller Eckenstein, at dette ble prøvet på Furland. Eckenstein var visstnok tilstede på Furland for å lede dette arbeidet. Det hele viste seg å være en kostbar affære for Jervell,for det viste seg at benking ikke var en god metode for dyrkning av den bløte myra på Furland. Det ble også forsøkt med en anne metode på dyrkning nemlig flåhakking og brenning, men dette ble heller ikke noen suksess. (et gårdsbruk på Furland kaller vi Flåhakken) Og ettersom Jervell hadde lånt mange penger til arbeidet, var dette allerede oppbrukt i 1853. Nå måtte Jervell ut på lånemarkedet på nytt. Dette var ikke lett, etter å ha søkt om statsbidrag , og uten å få gjennomslag for det, måtte Jacob Jervell se seg bankerott og måtte oppgi sitt bo i 1864.

Rubb og stubb ble solgt på auksjon den 22. og 23 juni 1865. Amtman Arveschoug kjøpte det hele for kr 10400,-. Kvegrøgter Johan Henrik Kleiner f. ca. 1826 fra Sveits, forpaktet så gården til høsten 1866 . Så ble den solgt til Jervell’s sønn Jacob Jervell jr. Han hadde gården helt til "Furer" Mads Ellingseter f. 1853 i Fiksdal, kjøpte gården omkring 1884. Han betalte kr 12000,- , for gården. Mads Ellingseter, solgte flere parseller av gåden til nye oppsittere. I 1889 selger han det som blir bruks nr. 5 bruks nr. 6 og bruks nr. 7. for til sammen kr 4600,-. Han tok unna en parsell som ble kalt Hagen. Der bygde han seg nytt hus og låve. Omkring 1894 selger han hovedbruket til Peter Jonsen Tomren (f.1860) for kr 7000,- Peter Tomren hadde reist til Amerika noen år før ( i 1892 fra Ålesund), og var blant annet på gullgraving i Klondyke og fra 1900 i Nome og Teller, i Alaska. Selv var han aldri tilbake i Norge, så han hadde sin søster, Oleanna Tomren (f. 1852), som bestyrerinne av gården. Vi har et minne etter henne på Furland, det er en gammel brønn som vi kaller "Oleannabrønnen". Det er en fint muret brønn , rund ,og om lag 80 cm i diameter. Gården hadde Peter Tomren til 1899 ,da Ole Bruaseth fra Måndalen kjøpte den.

Ole Bruaseth’s etterkommere har gården nå i dag.

BEBOERE AV FURLAND I ÅR 1900.

KVILE

Gurine Gulliksdatter, føderådsenke f. 1846 i Hareid

Gustav Hansson, gaardbruker,selveier f. 1880 i Vestnes

Nils Hansson, kreaturstell,husgjærning f. 1881 i Vestnes

Inga Hansdatter, husgjerning,markarbeid f. 1885 i Vestnes

HAGEN

Mads Ellingsæter Furer,gaardbruker f.1853 i Vestnes

Anne Lassedatter, Gaardbrukerkone f. 1848 i Vestnes

Ingeborg Madsdatter, datter,husgjerning f. 1882 i Vestnes

FURLAND

Ole I. Bruaseth gaardbruker,selveier f. 1869 i Vold

Ingeborg J. Bruaseth gaardbrugerkone f. 1869 i Vold

Gerda Olsdatter, datter f. 1895 i Vold

Klara Olsdatter, datter f. 1898 i Vold

Udøpt gut søn f. 17.11.1900 i Vestnes

Beret I. Bruaseth husgjerning f. 1871 i Vold

Marie S.Flate budeie,markarbeide f. 1884 Vestnes

REIMA

Ole Johnsen maler,gaardbruker,selveier f. 1854 i Vestnes

Magnhild Olsdatter gaardbrugekone f. 1869 i Vestnes

Johan Olsen søn f. 1896 i Vestnes

Olaf Olsen søn f.20.5.1898 i Vestnes

ST. HANSHAUG

Einar Lassesen, Gaardbruker, tømmermann Selveier f. 1847 i Vestnes

Elen Johnsdatter gaardbruger f. 1848 i Vestnes

Johan Einarsen, gaardsarbeide f. 1871 i Vestnes

Ole Einarsen gaardsarbeide f. 1883 i Vestnes

Einara Einarsdatter datter f. 1888 i Vestnes

NYGARD

Andreas Magnussen gaardbruger selveier f. 1832 på Gausdal,(Geiranger) Stranda kommune.

Marta Gundersdatter gaarbrugerkone f. 1850 i Vestnes

Gurianna Andreasdatter datter f. 1895 på Oterø, Akerø ( Aukra)

Ingeborg Knudsdatter, fattiglem f. 1825 i Vestnes

NORDFLATEN

Ingeranna Paulsdatter, husmandsenke f. 1847 i Veø

Peder Andersen, søn jordbrugsarbeide f. 1868 i Veø

Gjertruanna Andersdatter, datter, husgjærning og fjøsstel f. 1884 i Vestnes

Kristine Andersdatter, datter f. 1887 i Vestnes

Kristi Andersdatter datter f. 1892 i Vestnes

(den udøpte gutten på Furland i 1900, fikk navnet Ingvar Bruaset)