Gabriel Kielland Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude> {{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} Direktør og ingeniø...)
 
(Lagt inn foto og tekst. Foto må dreies.)
(11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
Direktør og ingeniør Gabriel Kielland Hauge ([[1857]]-[[1940]]) fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.  
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>
[[Fil:Andreas Hauge 1934-2019.jpeg|miniatyr|Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.]]
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Melby (Skedsmo)|Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].  


Hauge kjøpte i [[1884]] Braate Mølle i [[Strømmen]] sammen med [[Christen A. Segelcke]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]].
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].
</onlyinclude>
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]].


Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
== Etterkommere ==
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i [[Italia]] i [[1909]], og i [[1911]] var han med til [[Svalbard]] for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
 
Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas [[1934]]-[[2019]], som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.
 
== Haugehuset ==
Haugehuset i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]] 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.
 
Direktørene Gabriel Kielland Hauge og [[Christen A. Segelcke|Christen A. Segelcke]] kjøpte huset samtidig med møllebygningene i [[1884]]. Etter at Segelcke bygde eget hus i [[1893]] har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).
 
<gallery widths=250 heights=250>
Hauge sørfasade.JPG|Haugehusets sørfasade ble rehabilitert i 2010. Huset var en opprinnelig møllerbolig for Braate mølle, men ble Strømmen Trævarefabriks direktørbolig fra 1884-1929.
Haugehuset bil.jpg|Dette bildet fra rundt 1920 viser Haugehuset med familiens nyanskaffede bil.
Hauge inngangspart.JPG|Her er gammel tømmervegg frilagt ved inngangspartiet i fasade vest mot Sagdalsveien.
Hauge tømmervegg.JPG|Kledningen er tatt av og tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt 2010.
Hauge øst.JPG|Haugehusets østfasade forteller om flere utbyggingstrinn.
 
</gallery>




== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}.
*{{hbr1-1|pf01036382000906|Gabriel Kielland Hauge}}


{{DEFAULTSORT:HAUGE, GABRIEL KIELLAND}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]

Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 15:05

Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.

Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) var ingeniør og direktør. I 1884 kjøpte han og Christen A. Segelcke Braate Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.

Andreas Hauge 1934-2019 fotografert av Romerikes Blad i 1993.

Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.

Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.

Etterkommere

Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk Gabriel Kielland Hauge ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.

Georg på sin side fikk fem barn, blant disse Andreas 1934-2019, som i likhet med sin tippoldefar Hans Nielsen Hauge har bidratt til opprettelsen av flere nye virksomheter.

Haugehuset

Haugehuset i Sagdalsveien 30 er et av de eldste i Strømmen. Opprinnelig var dette bestyrerboligen for Braate sag og mølle. Huset er ombygd og påbygd flere ganger. Den eldste delen er utført i tømmer, og under et større restaureringsarbeid sommeren 2010 er deler av tømmerveggen mot Sagdalsveien frilagt.

Direktørene Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke kjøpte huset samtidig med møllebygningene i 1884. Etter at Segelcke bygde eget hus i 1893 har huset vært i Haugefamiliens eie. Huset eies i dag av Ole Jacob Hauge, selv fjerde generasjon Hauge som bor der. Hans barn er femte generasjon i huset og sjuende generasjon etter lekpredikanten og industrigründeren Hans Nilsen Hauge (1771-1824).


Litteratur

  • Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla.
  • Gabriel Kielland Hauge i Historisk befolkningsregister