Gabriel Kielland Hauge: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: <onlyinclude> {{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} Direktør og ingeniø...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | {{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}} | ||
Direktør og ingeniør Gabriel Kielland Hauge ([[1857]]-[[1940]]) fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene. | Direktør og ingeniør '''Gabriel Kielland Hauge''' ([[1857]]-[[1940]]) fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene. | ||
Hauge kjøpte i [[1884]] Braate Mølle i [[Strømmen]] sammen med [[Christen A. Segelcke]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. | Hauge kjøpte i [[1884]] Braate Mølle i [[Strømmen]] sammen med [[Christen A. Segelcke]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]]. | Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]]. | ||
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i [[1886]] og [[1887]], og han var med på å stifte [[Strømmen Sparebank]]. Hauge og Segelcke tok i [[1916]] initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av [[Strømmen kirke]], som etter mye motgang sto klar i [[1929]]. | |||
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen. | Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen. | ||
Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 19:51
Direktør og ingeniør Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.
Hauge kjøpte i 1884 Braate Mølle i Strømmen sammen med Christen A. Segelcke. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik.
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.
Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.
Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.
Litteratur
- Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri. 1955.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
- Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8