Gabriel Kielland Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategori)
(lenker)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
{{thumb|Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge.jpg|Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.}}
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i [[Dresden]], Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>
'''[[Gabriel Kielland Hauge]]''' ([[1857]]-[[1940]]) var ingeniør og direktør. I [[1884]] kjøpte han og [[Christen A. Segelcke]] Braate Mølle i [[Strømmen]]. I de bestående lokalene etablerte de samme år [[Strømmen Trævarefabrik]]. Hauge fikk sin [[Technische Hochschule Dresden|ingeniørutdannelse i Dresden]], [[Tyskland]]. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av [[Skien]], hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] ([[1771]]-[[1824]]), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.</onlyinclude>


Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].  
Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på [[Nordre Melby]] i [[Skedsmo]]. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre [[Romerike]]. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i [[1929]], og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i [[1917]].  
Linje 13: Linje 13:


* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: ''Complet Færdige Huse.'' 2002.
* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by.'' Vannsag - Storindustri. 1955.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
* Bunæs, Steinar 2010: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8
Linje 20: Linje 20:


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]

Sideversjonen fra 8. mar. 2013 kl. 10:17

Direktørene Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge i Strømmen Trævarefabrik 1886.

Gabriel Kielland Hauge (1857-1940) var ingeniør og direktør. I 1884 kjøpte han og Christen A. Segelcke Braate Mølle i Strømmen. I de bestående lokalene etablerte de samme år Strømmen Trævarefabrik. Hauge fikk sin ingeniørutdannelse i Dresden, Tyskland. Hans far, Andreas Hauge, var prost i nærheten av Skien, hvor det var stor handel og næringsvirksomhet. Gabriel var sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og hadde naturlig nok et levesett preget av denne bakgrunnen. Haugianerne var ikke bare opptatt av å forkynne, men også av å etablere virksomheter innen handel, jordbruk og andre næringer. Det ”å skape” var en viktig del av bevegelsens tankesett. Det er grunn til å tro at Gabriel var influert av disse holdningene.

Gjennom sin mor Gabrielle Kielland var han også i slekt med Kiellandfamilien på Nordre Melby i Skedsmo. Dermed hadde han også forbindelser i det gamle sagbruksmiljøet på Nedre Romerike. Gabriel Kielland Hauge var direktør på Strømmen Trævarefabrik helt fra starten til konkursen i 1929, og han hadde ansvaret alene etter at Christen A. Segelcke trakk seg tilbake i 1917.

Hauge var en aktiv person i lokalsamfunnet og medlem av herredsstyret, skolestyret, menighetsrådet og fattigkommisjonen. Han var byggeleder for Lillestrøm allmennskole i 1886 og 1887, og han var med på å stifte Strømmen Sparebank. Hauge og Segelcke tok i 1916 initiativet til dannelsen av foreningen for bygging av Strømmen kirke, som etter mye motgang sto klar i 1929.

Sammen med sin kone Johanne Gustava Elisabeth, født Kielland, fikk han ni barn. Den eldste sønnen Georg Johannes (1890-1967) kom også med i ledelsen av fabrikken etter endt ingeniørutdannelse. Han var med håndverkerne fra fabrikken som lærling til Messina i Italia i 1909, og i 1911 var han med til Svalbard for å montere hus. Han begynte senere i Statens Vegvesen.


Litteratur

  • Amundsen, Kari og Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten og Alf Stefferud: Complet Færdige Huse. 2002.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Vannsag - Storindustri. 1955.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. ISBN 987-82-997416-6-8