Gabriel Kirsebom Kielland (1805–1882)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. okt. 2019 kl. 09:00 av Cnyborg (samtale | bidrag) (korr)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gabriel Kirsebom Kielland (født 2. juni 1805 i Stavanger, død 31. mars 1882 i Trondheim) var jurist, revisor, bankmann og politimester i Trondheim.

Han var sønn av sokneprest Morten Henrik Kielland (1770–1826) fra slekta Kielland og Anna de Rytter (1770–1833).

Gabriel Kielland ble gift med Mathea Christine Semb (f. 1817), datter av konsul Christian Semb og Anna Charlotte Catharina Minor. Ekteparet fikk sju barn.

Han begynte sin karriere hos byfogden i Stavanger, og derefter hos sorenskriveren i Sunnhordland. I 1828 kom han til Christiania der han rundt 1830 tok han sin juridiske embetseksamen, hvoretter han ble ansatt i Finansdepartementet.

I november 1835 ble han sendt til Trondheim for å ordne affærene ved skattefogdkontoret, og fungerte deretter i 11 år der som skattefogd. I november 1842 ble han også revisor ved Norges Bank sitt hovedkontor i Trondheim.

I perioden 1847 - 1848 ble han konstituert som politimester i Trondheim. Den 1. mars 1849 overtok han posten som Norges Banks kasserer, en stilling han hadde til sin død. Her skulle han oppleve sitt livs sjokkhendelse. Etter en annen tidligere hendelse med en kasse som ble stjålet var han selv bekymret for kassen i Norges Bank og en natt da han bestemte seg for og sjekke lokalene stod dørene til hans forferdelse åpne og inn i lokalene påtraff han en for byen velkjent proprietær som hadde brutt seg inn med falske nøkler. Det ble en lang historie ut av denne saken. Innbruddspersonen tok sitt eget liv, men senere etterforskning knyttet han også til den tidligere saken der pengene i en annen kasse var stjålet.

Gabriel Kielland var i en årrekke inntil 31. desember 1880 direktør i Trondhjems Sparebank, og vedble deretter inntil sin død en av bankens 50 forstandere.

Han eide gården Kongens gate 66 i Trondheim og kjøpte i 1851 en liten eiendom kalt Fridarheim i Steenbjerget i Ila, som han beplantet og benyttet som sommeroppholdssted.

Litteratur og kilder